11/08/2026
𝐊𝐚𝐦𝐩𝐞𝐧 𝐨𝐦 𝐦𝐞𝐝𝐚𝐫𝐛𝐞𝐢𝐝𝐞𝐫𝐞 𝐢 𝐫𝐞𝐠𝐧𝐬𝐤𝐚𝐩𝐬𝐛𝐫𝐚𝐧𝐬𝐣𝐞𝐧 𝐞𝐫 𝐨𝐯𝐞𝐫. 𝐈 𝐚𝐥𝐥𝐞 𝐟𝐚𝐥𝐥 𝐨𝐦 𝐝𝐞 𝐭𝐫𝐚𝐝𝐢𝐬𝐣𝐨𝐧𝐞𝐥𝐥𝐞 𝐬𝐭𝐢𝐥𝐥𝐢𝐧𝐠𝐞𝐧𝐞 – 𝐨𝐠 𝐭𝐢𝐥 𝐨𝐠 𝐦𝐞𝐝 𝐝𝐞 𝐬𝐭𝐚𝐭𝐬𝐚𝐮𝐭𝐨𝐫𝐢𝐬𝐞𝐫𝐭𝐞.
Nå starter kampen om kundene.
For halvannet til to år siden var problemet det motsatte. Byråene kunne knapt ta inn flere kunder fordi de ikke fikk tak i nok folk. I dag har store deler av bransjen overkapasitet. Noen reduserer bemanningen gjennom naturlig avgang, andre tilbyr sluttpakker.
Noen så dette komme for flere år siden – og handlet. De sitter i dag med en ro, en lønnsomhet og en robusthet som skiller seg tydelig fra resten av bransjen.
De fleste er enige om retningen: rådgivning.
Problemet har aldri vært mangel på en idé om løsningen.
Problemet er at nesten ingen har funnet et konsept og en struktur som faktisk fungerer i praksis.
Her er et tall som fortsatt overrasker meg: Bransjens rådgivningsandel ligger fremdeles rundt 7% (I følge RN).
Noen hevder tallet egentlig er høyere fordi mye rådgivning aldri blir fakturert.
Jeg synes egentlig det er mer bekymringsfullt enn betryggende.
For hva forteller det oss?
At kunden fikk et godt råd på telefonen uten å vite at det var «rådgivning»?
Og at løsningen blir å fakturere mer for den samme samtalen?
Jeg tror vi må stille et helt annet spørsmål.
Hvordan skaper vi faktisk mer verdi for kunden?
For noen år siden jobbet jeg tett med et av de større regnskapsbyråene i Finnmark.
Vi hadde vært gjennom en lengre utviklingsprosess sammen.
Midt i en samtale ble en av de mest erfarne medarbeiderne helt stille.
Han så ned i bordet.
Jeg spurte om noe var galt.
Han fortalte at han hadde tenkt på noe jeg nettopp hadde sagt:
At regnskapskontorer ofte sitter på informasjon kunden aldri finner frem til selv.
Noen dager tidligere hadde en advokat ringt og bedt om årsoppgjøret til en av deres største kunder.
Advokaten skulle bistå kunden med etablering av holdingstruktur og en fusjon.
Da sa han stille:
"Dette kunne vi gjort."
Det som gjorde mest inntrykk på meg, var ikke at regnskapskontoret mistet oppdraget.
Det var hvorfor han ble så frustrert.
Han visste at kunden nå kom til å betale betydelig mer til advokaten enn kunden sannsynligvis ville gjort hos sitt eget regnskapskontor.
Den historien har jeg aldri glemt.
For den handler ikke om en nettside.
Den handler ikke om markedsføring.
Den handler om at regnskapskontoret allerede satt på tilliten, relasjonen og innsikten.
Likevel ble muligheten aldri oppdaget.
Store deler av bransjen satser nå tungt på AI.
Det er både nødvendig og riktig.
AI vil hjelpe oss med å effektivisere, analysere data og identifisere muligheter.
Men AI gjennomfører ikke den gode samtalen.
Den bygger ikke tillit.
Den gjør ikke kunden trygg på en stor beslutning.
Selv om teknologien peker på et behov, må noen fortsatt være nysgjerrige nok til å utforske det sammen med kunden.
Det er der jeg mener den største utfordringen ligger.
Ikke i teknologien.
Men i hvordan vi utvikler mennesker, arbeidsmåter og strukturer som gjør at denne verdien faktisk blir realisert.
Jeg tror fortsatt regnskapsbransjen sitter på en av de største uforløste mulighetene jeg kjenner til.
Ingen sitter tettere på kundenes virksomhet.
Ingen har mer kontinuerlig innsikt.
Spørsmålet er derfor ikke om muligheten finnes.
Spørsmålet er hvem som klarer å bygge kompetansen, kulturen og strukturen som gjør at den faktisk blir realisert.