10/08/2026
Min første dag på Arendalsuka, og jeg gjorde en overraskende observasjon på første paneldebatt: 6 deltakere og ingen av dem kvinner. Jeg undret meg, og bestemte meg for å telle resten av dagen.
0 av 6
1 av 5
0 av 7
1 av 8
1 av 7
1 av 5
4 kvinner av 38 deltakere. Seks paneler, samme mønster på alle.
Jeg hadde lest et innlegg fra Karianne Hartviksen tidligere i dag. Hun skrev om noe annet, men beslektet tema: for et par år siden observerte hun at det var mannen hennes folk henvendte seg til, uansett hvem som startet samtalen. Ingen spurte henne om noe, og antok antakelig at det var han som var gründeren.
Det jeg så på scenene er ikke det samme, men det peker samme vei: kvinner blir oversett som den relevante i rommet.
Man havner ikke i relevante paneler ved å vente i stillhet. Man havner der fordi noen vet hva man kan. Så vi må si tydeligere hva vi jobber med og hva vi brenner for, og si ja når vi blir spurt.
For synlighet er ikke selvhevdelse eller «bråkete». Det er et forretningsverktøy. Folk kan ikke kjøpe av oss hvis de ikke vet hva vi driver med.
Hvordan så scenene ut der du var i dag?