Voldsavsnittet

14/10/2026

Vi ble nominert til Jenteprisen 2026! 💜

Vi er både stolte og takknemlige for at Voldsavsnittet.no ved Omsorgsjuss ble nominert til årets Jentepris, som deles ut av Plan International Norge.

For oss er nominasjonen en viktig anerkjennelse av arbeidet vi gjør for å forebygge, avdekke og avverge vold.

Norge har mye kunnskap om vold. Lovverk, handlingsplaner og offentlige tjenester som skal beskytte mennesker som lever med vold og overgrep. Likevel er det fortsatt for mange som ikke får den beskyttelsen de trenger.

Det er dette vi ønsker å bidra til å endre.

Gjennom Voldsavsnittet arbeider vi med kunnskapsformidling, kompetanseutvikling og rettspolitisk påvirkning. Vi er særlig opptatt av hva som skjer i overgangen mellom kunnskap og handling. For det er ikke tilstrekkelig å vite hva vold er, eller hvilke plikter man har. Kunnskapen må føre til at vold blir oppdaget, at noen griper inn, og at mennesker faktisk blir beskyttet.

Vi ønsker et samfunn der innsatsen mot vold ikke bare måles i planer, aktiviteter og tiltak, men også i hvilken forskjell innsatsen gjør for menneskene den skal beskytte.

Derfor betyr denne nominasjonen mye for oss. 💜 Den gir viktig oppmerksomhet til et arbeid vi mener fortjener en langt større plass i samfunnsdebatten.

Vi vil rette en stor takk til dem som nominerte oss, og til Plan International Norge for arbeidet med å løfte frem mennesker og organisasjoner som kjemper for jenters rettigheter.

Og ikke minst: Gratulerer til Daniella Nordhagen, som mottok Jenteprisen 2026 for sitt viktige arbeid mot tvangsekteskap, sosial kontroll og æresrelatert vold.

Vi fortsetter arbeidet. For kunnskap må føre til handling. 💜

www.voldsavsnittet.no

09/06/2026

Silje A Mikalsen i Voldsavsnittet var så heldig å vinne to billetter fra , til den utsolgte forestillingen Pelicot-rettsaka. Sammen med kollega og daglig leder vil hun takke LMSO for muligheten til å oppleve denne viktige og utrolig sterke teater forestillingen. Selv etter nesten 5 timer, og uendelig med inntrykk sitter smilet løst når man møter andre som kjemper for å hjelpe og styrke voldsutsatte. ❤️

14/05/2026

Den 7. mai deltok Marianne, Charlotte og Sarah fra Voldsavsnittet i et nytt møte på Stortinget med Mari Holm Lønsethom behovet for en norsk lov mot tvangskontroll (coercive control).

Professor Sonja Fager Karlsson deltok digitalt og delte erfaringer fra blant annet England, Italia, Irland, Skottland og Australia, hvor flere land allerede har innført egne bestemmelser mot tvangskontroll.

I møtet ble det understreket at tvangskontroll er en av de sterkeste risikofaktorene for partnerdrap, og et mønster som går igjen i alle former for vold og overgrep. Det ble særlig løftet frem hvordan erfaringene fra Italia viser at en generell bestemmelse om psykisk vold alene ikke er tilstrekkelig. Når lovverket ikke tydelig beskriver mønstre av dominans, kontroll og frihetsberøvelse, risikerer man at voldsutsatte kvinners reaksjoner feilaktig likestilles med den systematiske kontrollen utøveren står for.

Det ble derfor diskutert behovet for en egen norsk bestemmelse inspirert av den britiske modellen, der gjentatte handlinger av tvang og kontroll – kombinert med betydelig skade, frykt eller frihetsberøvelse – kan omfattes av loven. Samtidig ble det understreket hvor viktig det er at konkrete taktikker brukt i tvangskontroll beskrives tydelig i forarbeidene, slik at politi, domstoler og hjelpeapparat lettere kan identifisere denne formen for vold. 💜

01/04/2026

Møte på Stortinget om styrking av lovverk mot vold i nære relasjoner og lovendringsforslag om å gjøre tvangskontroll straffbart.

Den 25. mars deltok Sarah Cappelen, Charlotte Rustad og Marianne Skattum fra Voldsavsnittet i møte med Mari Holm Lønseth (H) på Stortinget.

Lønseth har over tid vært en tydelig stemme i samfunnsdebatten for strengere straffer, både når det gjelder voldtekt og vold i nære relasjoner. Hun har også nylig vært sentral i arbeidet med et representantforslag knyttet til kriminalisering av psykisk vold. Hennes engasjement for mennesker som er utsatt for slike handlinger er viktig, og vi er takknemlige for at hun tok seg tid til å møte oss på en travel dag.

I møtet presenterte vi et faglig forslag inspirert av den britiske modellen, blant annet utviklet med bidrag fra Laura Richards. Modellen belyser hvordan begrepet «psykisk vold» alene ikke er tilstrekkelig for å dekke hele spekteret av strategier en voldsutøver kan benytte for å utøve kontroll og makt i nære relasjoner.
Voldsavsnittet ønsker å løfte fram hvordan tvangskontroll er en av de grunnleggende mekanismene i vold i nære relasjoner, og at dette inngår som et av virkemidlene til voldsutøver. Skal antall ofre reduseres må tvangskontroll kriminaliseres.

Dette perspektivet har også blitt løftet frem av Sarah og Marianne i en kronikk publisert i Dagsavisen (lenke i bio). Tilsvarende vurderinger er gjort i Sverige, hvor forskere har gitt innspill til Riksdagen i forbindelse med lovforslag om kriminalisering av psykisk vold.

Vi takker for et konstruktivt møte og ser frem til videre dialog og samarbeid i dette viktige arbeidet

22/03/2026

https://voldsavsnittet.no/hjelpelinjer

Voldsavsnittet - din ressurs for informasjon og støtte.

19/03/2026

Sarah er kursholder og arbeider i tillegg med rettspolitikk. Hun er utdannet jurist og har erfaring fra Justisdepartementet der hun blant annet jobbet i Sivilavdelingen i rettshjelpteamet, internasjonalt team og erstatningsteamet. I internasjonalt team jobbet hun med oppgaver knyttet til Justisdepartementets rolle som sentral myndighet i barnebortføringssaker, og i erstatningsteamet med oppgaver og utredninger knyttet til Stortingets billlighetserstatningsordning og statens erstatningsansvar. Hun har også jobbet en periode i Kriminalomsorgsavdelingen.

Videre har hun i mange år arbeidet med personskadeoppgjør, sakkyndige vurderinger innen fagfeltet medisin samt samarbeid med advokater.
Sarah har også kompetanse innen forvaltningsrett.

Ved siden av kurs arbeider hun først og fremst med forslag til lovendringer som vil medføre at regelverket i Norge blir modernisert i tråd med menneskerettighetene og internasjonalt regelverk. Hun er dessuten en pådriver for at dagens regelverk om bl.a. avvergeplikt og samhandling mellom ansvarlige etater på voldsfeltet skal bli bedre kjent og fulgt i praksis.

09/03/2026

Gratulerer med dagen, alle kvinner.

I dag skal vi feire oss – slik vi gjør hvert år.
Og det fortjener vi.

Men la oss være ærlige:
Det finnes en bismak i feiringen.
For vi trenger fortsatt denne dagen.

Camilla Collett sa:
«Det er ikke nok å tie, vi må tale.»

I dag står de ordene sterkere enn noen gang.

Vi lever i et samfunn der kvinner fortsatt får skylden for voldtekt.
Der klær, seksualitet og lidenskap brukes som forsvar for overgrep.
Der vold forklares bort som «sterk kjærlighet».
Der voldtektsmyter fortsatt får plass i rettssalen.

Vi kjenner ordene:

«Hun burde visst bedre.»
«Hvorfor hadde hun kontakt med ham?»
«Hun vil bare ha oppmerksomhet.»
«Hun er ute etter penger.»

Disse ordene er ikke bare setninger.
De er våpen.

De forsterker skam.
De tvinger frem stillhet.
De beskytter gjerningspersonen – ikke den som har overlevd det vanskeligste et menneske kan oppleve.

Akkurat nå lever vi i en verden der frykt er prisen kvinner betaler for å leve fritt.
Og det er ikke en verden i utvikling.

I voldsavsnittet jobber vi med kurs og undervisning.
Vi forteller hvordan det faktisk er å leve etter vold i nære relasjoner og etter voldtekt.
Vi deler erfaringer, kunnskap og sannhet.

Og når de med makt kutter –
da må vi heve stemmen.

Vi krever et samfunn der kvinner ikke må kjempe mot sin egen stat for det mest grunnleggende:
Trygghet.
Beskyttelse.
Rettferdighet.

Et samfunn der loven er lik for alle –
ikke bare for dem med makt, ressurser og de riktige forbindelsene.

Derfor jobber vi også rettspolitisk.
Vi skal få politikerne til å høre.

Vi skal være steinen i skoen.
Gnagsåret på hælen.
Den ubehagelige stemmen som ikke lar seg stilne.

Vi kan ikke akseptere et samfunn der det er farlig å være kvinne.

Vi skal tvinge frem sannhet.
Tvinge frem handling.
Tvinge frem motet til å se realiteten i øynene.

Vi skal være hauken som følger med –
så statistikken ikke pyntes på for at noen skal fremstå handlekraftige.

Vi skal ha en verden der kvinner får være kvinner – uten frykt.
Uten å være redde for å bli forfulgt.
Lemlestet.
Drept.

Vi trenger en verden der vi slipper å bli ydmyket i retten.
Der vi slipper å bli voldtatt, slått – og deretter få skylden selv.

Vi vil ha en verden der vi kan kle oss slik vi vil.
Le slik vi vil.
Elske slik vi vil.
Leve fritt – uten at vår frihet brukes mot oss.

Og jeg nekter å akseptere at dette er for mye å be om.

Fredrikke Marie Qvam sa:
«Ingen sak er vunnet før den er vunnet for alle.»

Og la oss legge til:
Likestilling som ikke gjelder alle kvinner –
er ikke likestilling.

La oss fortsette å kjempe.
La oss fortsette å markere denne dagen.
Helt til den ikke lenger trengs.

Helt til trygghet ikke er et krav – men en selvfølge.
Helt til frihet ikke er et privilegium – men en rettighet.
Helt til vi faktisk lever i det landet vi liker å tro at vi allerede er.

Gratulerer med kvinnedagen.
Kampen fortsetter.

04/03/2026

Skal du feire 8 Mars på Voss?

Ann Christin Nøss fra Skift Kanal / Voldsavsnittet skal holde foredrag med fler ❤️

Voss Sanitetsforening inviterer hele bygda til en viktig markering av den internasjonale kvinnedagen.
Arrangementet finner du på facebook her : https://fb.me/e/7rKvuYHgX

Program for dagen :

KL 13.00 - Oppmøte på Torget

Tradisjonelt 8 mars tog med paroler.

KL 14.00

Program i Gamlekinoen

Piano og Visesanger.

Appell v/

Benedicte Kragh

Faglig fokus :

Ann Christin Nøss fra Skift Kanal / Voldsavsnittet holder foredrag om «vold i nære relasjoner»

Avslutning med allsang.

Følg henne gjerne på Facebook og støtt det gode arbeidet hun gjør ❤️

03/03/2026

Kvinnedagen 8 Mars i Bjørnafjorden?

Sofadebatt etter kvinnetoget med blandt annet Krisesenteret i Bergen, RVTS Vest og Janniche fra Voldsavsnittet.

Tema «Vold i nære relasjoner»

27/02/2026

Vi stiller oss bak LMSO og Dixi her og kritikken av bruk av voldtektsmyter i rettssaker.

Vi i LMSO støtter kritikken av bruk av voldtektsmyter i Marius Borg Høiby-saken, og savner sakkyndige i rettssalen som kunne lagt frem kunnskap om traumerespons.

Høibys forsvarere, Andenæs og Seculic, har i retten sagt følgende:
«Man skulle tro at man oppfatter et overgrep når det skjer.»
«Man kan tenke intuitivt at dersom man har blitt utsatt for en voldtekt, vil man skjønne det relativt raskt.»

I en artikkel i Aftenposten beskriver lederen ved DIXI Ressurssenter, Rannveig Kvifte Andresen, hvordan de har fått henvendelser fra brukere som opplever at forsvarets uttalelser treffer hardt, skyver skyld over på de utsatte og føles som en latterliggjøring av at de ikke våknet av befølinger eller ikke erkjente med en gang at det var voldtekt.

Hvis det hadde vært en ekspert til stede i rettssalen, kunne vedkommende forklart at mange utsatte bruker tid på å erkjenne at det som har skjedd er et overgrep. Bare rundt ti prosent oppsøker helsehjelp kort tid etter et overgrep, og omtrent like få anmelder.

En sakkyndig kunne også forklart hvordan reaksjoner på seksuelle overgrep kan være alt fra flight eller fight til freeze eller fawn. «Fawning» er den mindre kjente fjerde fryktresponsen og kan oversettes med «å forsøke å behage» eller «å jatte med». Den utsatte kan typisk smile, godsnakke og være medgjørlig for å unngå at overgriperen skader en enda mer.

Denne typen kunnskap må frem. Ikke alle av rettens aktører har den. Det handler om rettssikkerhet. Vi kan ikke belage oss på stereotypier og forventninger til hvordan utsatte «skal» oppføre seg.

Dersom en ekspert hadde fått legge frem et kompetansegrunnlag om normale reaksjoner og «normalatferd» for alle involverte i rettssalen, ville forsvaret i mindre grad kunne gjøre fornærmedes etterfølgende atferd til et spørsmål om troverdighet. Når atferden ligger innenfor det som er faglig anerkjent som vanlige reaksjonsmønstre, bør den forstås i lys av dette.

Dermed ville behovet for å forsvare egen normalitet i retten blitt betydelig mindre.

Vi i Landsforeningen mot seksuelle overgrep krever at rettssikkerheten til overgrepsutsatte styrkes. Det må komme nasjonale retningslinjer for traumeinformert etterforskning og rettsprosess, med spesialister på feltet, slik at fornærmede behandles med verdighet og unngår retraumatisering.

Utsatte skal ikke måtte forklare traumer i en rettssal som mangler traume­kompetanse.