Skog og Skred

29/04/2026

Et lite prosjekt i prosjektet Skjøtselsplan for skog ved nye E6 mellom Lillehammer og Øyer: Her forsøker vi å bruke stedegne materialer - altså skog - til å sikre et par blokker som er på veg ut lia.

Tanken er at et midlertidig opplegg av stokker mot stående trær og høgstubber, skal sikre blokkene mens det vokser opp ny skog med tilstrekkelige dimensjoner i ei glenne nedafor. Å hogge trær som står slik til at de kan vippe ut blokkene om trærne velter, hører med. Neste steg er tilplanting med egnede treslag, som tar over sikringsfunksjonen når det midlertidige opplegget av stokker etter hvert vil brytes ned.

For slike oppdrag kreves både erfaring med presisjonsfelling, en viss forståelse for fysiske lover, og gjerne litt tømrererfaring.

17/04/2026

Litt på sida av kjernevirksomheten, men uansett artig å være med friluftslivlinja ved Hallingdal Folkehøgskule til Alpene og dele kunnskap om snø, skred og ferdsel i fjellterreng.

30/03/2026

Osp: Ukas treslag er en god allrounder i de nordiske skoger! Ospa finnes i større og mindre klynger, stedvis rene bestand, og kan potensielt vokse omtrent over alt der det kan vokse skog. Den trives aller best der det er relativt lyst, varmt og tørt. Ospa hører med blant pionertreslagene, som kan være rakst ute på hogstflater og snaumark.

Når det kommer til funksjon som vern mot erosjon og skred, må det sies at egenskapene er noe middelmådige: Ospa har et grunt rotsystem, er utsatt for råte, og blir sjelden veldig gammel. Når en ser forbausende lite ung osp i de norske skoger, skyldes det særlig to faktorer: Stort lyskrav, og at osperenninger gjerne beites ned av både hare og hjortedyr. Men noen gode egenskaper har ospa som er verdt å merke seg:

Ospa formerer seg gjerne ved rotskudd, fra smårøtter som kan spre seg opptil 10-15 meter fra treet. Det vil si at om ei gammel osp skranter eller blir hogd, vil en umiddelbart kunne få opp en ny generasjon trær med rask rotvekst og dermed bortimot uavbrutt god armerende effekt på jordsmonet. I litteraturen blir det også pekt på ospas evne til å utvikle senkerrøtter også på leirjord, og den antas derfor å ha god stabiliserende effekt i leirområder.

Innslag av osp er også bra for den biologiske balansen i skogen. Ospa er attraktivt bosted for hullrugere som hakkespett og andre insektetende fugler. Studier av hakkespett antyder at et individ som samler mat til et ungekull, kan konsumere flere hundre - og kanskje opp mot tusen - barkbillelarver daglig (Det høres travelt ut!) Innslag av osp kan dermed begrense omfanget av barkbilleskader, som særlig granskogen er utsatt for. Ospeholt er også veldig flotte rent visuelt, særlig om høsten!

16/03/2026

Interessant hvordan de i Portugal tenker på å kombinere naturbaserte løsninger og tekniske installasjoner for å møte framtidas fare for økt flom- og skredaktivitet.

Portugal er blant de landene i Europa som allerede er hardest rammet av menneskeskapte klimaendringer. Noe å tenke på i Norge og?

The sequence of severe storms that hit Portugal in early 2026 brought to light the need for new approaches for building climate resilience to sea level rise and flooding. Francesca Poggi and Catarina Castro Henriques, our partners in our Portugal Climate Adaptation Lab, describe how nature-based sol

02/03/2026

Eika stiller i eliteklassen blant norske treslag!

Eika krever varme, men stiller mindre krav til vann- og næringstilgang. Typisk voksested er lune varme lisider, der den gjerne kan slå rot rett i steinurd og bergskorter, så lenge . Men for all del, den sier ikke nei takk til godt jordsmonn heller. Eika har kraftig rotutvikling i unge år, og kan sende røttene langt avgårde i søk etter vann og næring. Lyskravet til småplanter er lite, og et underbestand av eik kan gjerne stå i gammel skog og vente på sin tur dersom de gamle trærne dør eller fjernes. Legg til at stammeveden er av det harde slaget, og at eika kan bli mange hundre år gammel, så er det ingen tvil om at eika har gode egenskaper der det skal vernes mot naturfarer.

Eik er et særlig aktuelt treslag å satse på der det skal vernes mot steinsprang på grunn av evnen til å vekse i bergskorter og urd.

16/02/2026

Rogn. Ikke det treslaget man satser på i tømmerproduksjon, men som innslag i lauvskog eller blandingsskog gir noen rognekaller fin variasjon.

Rogna er et typisk pionertre. Den er gjerne tidlig ute der det åpnes opp i skogen, og vokser raskt i ung alder. Rogna er hardfør og kan vekse helt opp mot skoggrensa. Rogna ser ut til å ha en fleksibel rotutvikling som tilpasser seg forholdene: Er jorda dyp, utvikler den pælerot og kan bli svært stormsterk, og kan være et aktuelt treslag for stabilisering av skåninger og rasmark.

Elg og andre hjortedyr setter også stor pris på rogna, derfor ser en sjelden at rogna får vokse opp der det er mye hjortedyr.

12/02/2026

Bli med på en liten reise i noen av prosjektene vi har vært involverte i det siste året!

09/02/2026

Skognerding på naturviterpodden:

https://open.spotify.com/episode/3dm1qR34JkUgAYRl8HQlSL?si=7NM431DJTT6edAYuTtW5RQ

NaturviterPodden · Episode

27/01/2026

Granskog som blåser ned mister brått sin verdi både som tømmer, og som vern mot naturfarer. Kanskje denne skogen skulle vært stelt, tynnet og hogd i for flere tiår siden, slik at en fikk fram en mer variert og robust skog med aldersspredning og flere treslag? Nå er det litt for sent å foreslå noe annet enn kostbart oppryddingsarbeid som eter opp tømmerverdien, mens bebyggelsen nedafor må leve med økt skredfare i to til tre tiår til ny skog vokser opp. Når denne typen ensaldret granskog med 99% kronedekning inngår med full effekt i beregninger av skredfare, er det skogeieren som havner i skvisen. Frykten for å gjøre noe galt blir større enn nytten av å ta ut tømmer. Hva om skogeierne fikk betalt for å stelle skogen sin, og ta ut tømmeret i tide, og sørge for at neste tregenerasjon blir av det mer robuste slaget? Eksempelet er fra Sunndal etter stormen Amy. Det blir garantert mer av dette i åra som kommer.

27/10/2025

Noen glimt fra studietur i Sunnfjord med skogeierlag fra Gudbrandsdalen.

Artig at prosjektet Vernskog mot skred i Jølster får oppmerksomhet. Nå er det to og et halvt år siden det ble ryddet åpninger i den t***e granskogen, og plantet lauvtreslag som en start på omvandlinga til en skog med varig variasjon. Foryngelsen har fått uønsket oppmerksomhet fra hjorten, men det ser ut til at strategien med å plante i et virvar av felte trær har en viss effekt.

Taubanedrift er løsningen på terrengskånsom skogsdrift i bratt terreng!

28/05/2025

200 svartor og 350 spisslønn er satt i samfunnstjeneste ved E6 i Gudbrandsdalen. Et ensaldra tett granbestand ble åpnet opp litt her og der forrige sommer, noe som allerede har gitt mer vegetasjon på bakken. Svartor og lønn blir neste tregenerasjon sammen med naturlig foryngelse av gran og bjørk og annet lauv. Lykke til 🌿