16/03/2015
Nå er artikkelen om bruk av stellefrakk i helsevesenet ferdig skrevet. Se link etter sammendraget.
Bruk av stellefrakk i sykehus
Forfattere:
Høgskolelektor Berit Andersen, hovedfag i helsefag, Universitetet i Bergen
Høgskolelektor Ellen Støre Blix, hovedfag i sykepleievitenskap, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Bruk av stellefrakk / beskyttelsesfrakk er en basal smittevernrutine for å beskytte arbeidstøy og hud mot urin, avføring, blod og sekret (5,6) og den skal brukes i arbeid med alle pasienter, uavhengig av mistenkt eller bekreftet diagnose eller antatt infeksjonsstatus (1). Studier avdekker imidlertid at det er manglende samsvar mellom anbefalte retningslinjer for smittevern og gjeldende praksis og at pleiepersonalet ser ut til å være selektive med å etterfølge slike retningslinjer (18-22).
Hensikten med vår studie er å få kunnskap om pleiepersonalets bruk av stellefrakk samt få en forståelse av pleiepersonalets syn på stellefrakken. Studien har en beskrivende design basert på kvantitative data fra en spørreundersøkelse og data fra kvalitative intervju.
Studien ble gjennomført blant pleiepersonalet på et middelstort somatisk sykehus høsten 2010. Det ble sendt spørreskjema til 75 personer med svarprosent 84 %. Det ble videre gjennomført 12 semistrukturerte intervju hvor hensikten var å utdype og utvide vår informasjon om pleiepersonalets bruk av og syn på stellefrakken. Prosjektet er godkjent av Personvernombudet for forskning ved Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS.
Studien bekrefter vår antakelse om at stellefrakken brukes for lite. Hovedkriteriet for å bruke stellefrakk i forbindelse med stell oppgis å være synlig forurensing. Over to tredjedeler rapporterer at de sjelden eller aldri tar på stellefrakken ved urene prosedyrer som sengeredning, assistanse ved toalettbesøk og på skyllerommet. Datamaterialet avdekker at det er en generell motvilje mot å bruke stellefrakk og at pleiepersonalet helst vil slippe å bruke den. Studien avdekker videre at avdelingene ikke har utarbeidet egne retningslinjer for bruk av stellefrakk og det får ingen konsekvenser for de som ikke bruker den. Pleiepersonalet handler mer ut fra vaner og kultur enn fra evidensbasert kunnskap.
Studien indikerer at det er behov for å styrke smittevernkompetansen og legge til rette for at pleiepersonell kan tilegne seg nødvendig kompetanse i basale smitteverntiltak, herunder bruk av stellefrakk. Det er videre behov for å utarbeide retningslinjer for bruk av stellefrakk, samt sørge for at alle arbeidstakere både har kjennskap til og tilgang til disse. Slike retningslinjer bør bl.a. gi en oversikt over situasjoner som krever bruk av beskyttelse og inneholde en enkel instruks om korrekt bruk av stellefrakk. Siden det er ledelsens ansvar å sørge for at det blir utformet skriftlige retningslinjer både for bruk av beskyttelsesfrakk og sørge for at reglementet blir iverksatt og vedlikeholdt (5, 25), må nasjonale smittevernmyndigheter sørge for å gi lederne nødvendig verktøy i form av påbud og / eller forbud til å håndheve dette og om nødvendig iverksette sanksjoner.
Det er imidlertid fortsatt manglende kunnskap om forebyggingspotensialet til sykehusinfeksjoner. Vår studie indikerer at det er nødvendig med nye forsknings- og utviklingsprosjekter for å få mer kunnskap om effekt av bruk av stellefrakk.
https://drive.google.com/open?id=0B4jipClD9srDMlNDOWlKMS1haFk&authuser=0
I tillegg legger vi ut et sammendrag av vår forskning av Bellafrakken, som viser at en stellefrakk uten erme er trygg i bruk.
Er det hygienisk forsvarlig å bruke en stellefrakk uten arm?
Forfattere:
Høgskolelektor Berit Andersen, hovedfag i helsefag v/ Universitetet i Bergen
Høgskolelektor Ellen Støre Blix, hovedfag i sykepleievitenskap v/ Universitetet i Oslo
Bakgrunn
I mange år har sykepleierstudenter som har vært i praktiske studier på sykehus fortalt at den tradisjonelle stellefrakken brukes for lite i arbeidssituasjoner hvor dette er påkrevet. Studier viser at det er manglende samsvar mellom anbefalte retningslinjer for bruk av stellefrakk og gjeldende praksis og at pleiepersonalet er selektive med å etterfølge retningslinjer for smittevern. Hovedmålet med denne studien er å avdekke om det er hensiktsmessig å introdusere en ny stellefrakk uten arm, her omtalt som Bellafrakken, til helsevesenet. Studien har følgende delmål: Tilfredsstiller en stellefrakk uten arm hygieniske krav til beskyttelse samt nødvendige krav til passform og komfort?
Metode
Undersøkelsen omfatter tre metoder: Bakteriologiske prøver av pleiepersonalets arbeidstøy før og etter stell av pasient, i tillegg til spørreskjema og kvalitative intervju.
Det ble samlet inn bakteriologiske prøver av 75 unike personer som har brukt Bellafrakken i stell. Siden noen av testpersonene var på flere av vaktskiftene som inngikk i populasjonen, ble det tatt flere prøver av dem, slik at det i alt ble tatt 103 bakteriologiske prøver. Prøvene ble tatt av personenes arbeidstøy før og etter stell, og det ble tatt prøver av venstre og høyre overarm og mage. Det ble tatt to prøver på hvert sted og resultatene ble avlest etter 24 og 48 timer. Dette innebærer at det ble tatt 12 prøver og avlest 24 prøveresultater for hver person som ble testet.
Det ble videre utdelt spørreskjema til de samme 75 testpersonene hvor det ble samlet inn basisinformasjon om respondentene og deres bruk av stellefrakk generelt samt deres oppfatning av Bellafrakken og den tradisjonelle stellefrakken. Svarprosenten var ca. 80 %. Til slutt ble det gjennomført 12 kvalitative intervju hvor det ble trukket ut 3 representanter fra hver avdeling som inngikk i den bakteriologiske undersøkelsen, i alt 12 personer fra pleiepersonalet. Informantene ble trukket ut av avdelingsledelsen ved de respektive avdelinger hvor det tidligere hadde vært gjennomført bakteriologiske tester og spørreskjemaundersøkelse. Studien er godkjent av Personvernet for forskning ved Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS.
Resultater
Resultatene fra de bakteriologiske testene viser at en stellefrakk uten arm er trygg i bruk. Over 90 % av prøvene som ble tatt av arbeidstøyet til dem som testet Bellafrakken ble klassifisert som rene, noe som tilsier at den gir nødvendig beskyttelse av personalets arbeidstøy.
Svarene fra spørreskjemaundersøkelsen underbygger vår antakelse om at stellefrakken generelt sett brukes for lite i situasjoner hvor det er nødvendig med beskyttelse, noe som ble ytterligere bekreftet i intervjuundersøkelsen. Alle informantene forteller at stellefrakken brukes for lite i forhold til faglige anbefalinger. De fleste ser situasjonen an og gjør egne vurderinger av når det er nødvendig med ekstra beskyttelse. Stellefrakken brukes hovedsakelig når det er nødvendig å gjøre et såkalt ”skikkelig” stell, det vil si stell av sengeliggende pasienter hvor det ofte kan være synlig forurensing av urin og avføring. Mange påpeker at de er klar over at det burde være bedre praksis på dette området og at det slurves for mye. Det synes å være et uuttalt ønske om å slippe å bruke stellefrakk. De fire avdelingene som deltok i vår undersøkelse mangler skriftlige retningslinjer for bruk av stellefrakk. Slik det fungerer i dag, er det opp til den enkelte å avgjøre om det er nødvendig å bruke stellefrakk, og det kommer blant annet an på hvilke pasienter som trenger hjelp. Det blir påpekt at ledelsen har mye å si for hvor ofte personalet bruker stellefrakk.
Samtlige informanter opplever at den tradisjonelle stellefrakken har begrensninger i forhold til komfort og lukning. Uhåndterlig og ukomfortabel er ord som ofte brukes for å beskrive den tradisjonelle frakken. Manglende lukkemekanisme var et gjengangs tema i alle intervjuene. Dårlig lukkemekanisme hemmer effektiv arbeidsinnsats og det resulterer sannsynligvis i at den blir brukt for lite.
De fleste var godt fornøyde med Bellafrakken fordi den er komfortabel og lettvint i bruk. Flere gir uttrykk for at den er lett å ta på og av og at den er behagelig å jobbe med. Informantene ble bedt om å fortelle hvordan de vurderer beskyttelsesevnen til en stellefrakk uten arm. Samtlige informanter gir uttrykk for at Bellafrakken er helt fin å bruke i situasjoner som ikke innebærer stor fare for kontaminering, som å hjelpe pasienter med morgenstell, ved sengereiing og toalettbesøk. Fire av informantene uttrykker imidlertid skepsis om å bruke den fordi den mangler ermer. En stellefrakk med ermer etterlater åpenbart et større inntrykk av trygghet, men det er likevel grunn til å ta forbehold. Under arbeid blir også ermene kontaminerte av mikroorganismer. Hvis frakken brukes mer enn én gang og av flere personer, er det stor fare for at smittestoffer overføres til andre pasienter og pleiere via stellefrakkens ermer. En stellefrakk uten ermer muliggjør på en bedre måte korrekt håndhygiene som innebærer at også underarmene vaskes. Vi stilte også spørsmål om Bellafrakken ville føre til økt bruk av stellefrakk, men datamaterialet vårt gir ikke noen sikre holdepunkter for en slik konklusjon.
Konklusjon
Resultatene fra de bakteriologiske prøvene viser at en stellefrakk uten ermer gir nødvendig beskyttelse av arbeidstøyet. De fleste er godt fornøyde med Bellafrakken fordi den er komfortabel og lettvint i bruk og behagelig å jobbe med. Resultatene dokumenterer imidlertid at stellefrakken ikke brukes slik basale smittevernrutiner anbefaler. Det en generell motvilje mot å bruke den tradisjonelle stellefrakken fordi den er ukomfortabel og tungvint. Det har utviklet seg en praksis hvor det er opp til den enkelte å avgjøre når det er nødvendig å bruke stellefrakk. For å styrke det infeksjonsforebyggende arbeidet på de ulike avdelingene er det behov for å utarbeide konkrete retningslinjer for bruk av stellefrakk, samt sørge for at alle arbeidstakere både har kjennskap og tilgang til disse. Det er ledernes ansvar å påse at retningslinjene blir etterfulgt.
Google Drive is a free way to keep your files backed up and easy to reach from any phone, tablet, or computer. Start with 15GB of Google storage – free.
