17/12/2025
Når omsorgsboliger brenner, er det sjelden tilfeldigheter som svikter – det er systemene.
I store deler av Norge drives omsorgsboliger og krisesentre i eldre bygg som aldri var prosjektert for dagens brukere. Endrede bruksmønstre, økt pleiebehov og mangelfull oppdatering av branntekniske tiltak gjør at risikoen øker – ofte uten at det gjennomføres faglige helhetsvurderinger.
Konsekvensene er alvorlige. Byggene utsetter både beboere og ansatte for en risiko som ikke står i forhold til dagens krav eller intensjoner i regelverket.
Omsorgsboliger og krisesentre faller i risikoklasse 6 – bygg der beboerne har begrenset evne til egenredning. Her er marginene små, og brannsikkerhet kan ikke baseres på standardløsninger eller minimumstiltak.
Samtidig står vi i et krevende spenningsfelt:
Beboerne skal ha et hjem, ikke en institusjon. Verdighet, livskvalitet og frihet skal ivaretas. Samtidig stilles det strenge krav til materialbruk, overflater, automatiske slokkeanlegg og sikre rømnings- og varslingssystemer. For krisesentre kommer i tillegg behovet for fysisk sikring og skjerming – uten at det går på bekostning av sikker evakuering.
Vår rolle som brannrådgivere er å sørge for at sikkerheten bygges inn i arkitekturen – ikke legges på i etterkant. Gjennom tidlig og tverrfaglig rådgivning sikrer vi at både TEK17-kravene og brukernes faktiske behov blir ivaretatt, også i eksisterende bygg.
Vår klare oppfordring til kommunene:
Bruk kompetansen som finnes. Før beslutninger om ny eller endret drift tas i eldre bygg, må brannsikkerheten vurderes helhetlig og faglig. Da reduserer vi risiko, beskytter liv – og bruker byggene riktig.