07/08/2021
Endelig!!! 😃🎉 Etter alle årene med venting sto endelig huldreblommen foran meg i skogens mørke! En helt utrolig følelse!
Jeg har i årevis hatt to arter øverst på ønskelista; norne, som jeg fikk se i 2017, og nå huldra! 😃🤸♂️
Det kan ta år mellom hver gang den viser seg over bakken, mange steder viser den seg bare en gang. Sjelden og bortgjemt, jeg håper jeg får sett den igjen engang.
Et flott eksemplar med 4 blomster, 30 cm nedenfor står et mindre avblomstret individ.
Den har ikke klorofyll, huldreblommen. Epipogium aphyllum er en spesialisert mycoheterotrof, den får næring ved å parasitere på en sopp, har man funnet ut.
Den har en østlig utbredelse i Scandinavia, går sør til Alpene omtrent, og litt sønnafor østover. Og, den finnes på Korsika. Nordlige Asia til helt i øst, og flekkvis sparsom utbredelse i Himalaya og deler av Kina.
Jeg la ved et par utbredelseskart fra Naturhistoriska Riksmuseet i Stockholm, som finnes på linnaeus.nrm.se. De viser godt utbredelsen til denne arten som det er spennende å lære mer om.
Huldra er avhengig av mørk gammelskog for å klare seg, det som gjelder er kontinuitet. Skogbruk har utryddet den mange steder i verden. Fuktig, næringsrik, ofte kalkholdig jord. Grener og kvister i ulike nedbrytingsstadier lå på marken der huldra vokser.
Her vi fant den på Strykenåsen ved Mjøndalen, sto den nesten nede i et lite fuktig bekkefar.
Der traff vi flere andre hyggelige fotografer og orkidefolk.
Takk til gode medhjelpere for veiforklaring og sporing; Inger Johanne Jørgensen for veiforklaring. Og takk til hyggelig turfølge.
Strykenåsen, Mjøndalen.
