Livsmestring i Hverdagen

Livsmestring i Hverdagen Anita Trondsen -
Samtaleterapeut / NLP Coach / Parterapi

Meg-tid – ikke når alt annet er gjortNår var sist gang du gjorde noe bare for deg?Ikke fordi du måtte.Ikke fordi noen an...
26/08/2026

Meg-tid – ikke når alt annet er gjort

Når var sist gang du gjorde noe bare for deg?

Ikke fordi du måtte.
Ikke fordi noen andre trengte deg.
Ikke fordi det stod på to-do-listen.
Men fordi du trengte det.

For mange kvinner kommer «meg-tid» helt nederst på prioriteringslisten. Først skal jobben gjøres, huset ryddes, familien følges opp, venner kontaktes og alle andre behov tas hånd om.

Og når alt endelig er gjort?
Da er det kanskje ikke mer tid igjen.
Men hva om vi snur på det?

Selvpleie er ikke en luksus du unner deg når du har tid. Det er noe du trenger for å ha det godt – og for å ha mer å gi til andre.

Å prioritere deg selv betyr ikke at du er egoistisk. Det betyr at du også regner deg selv som viktig.
Så stopp opp et øyeblikk og spør deg selv:

Hva gir meg energi?
Hva gjør meg glad?
Hva trenger jeg mer av?
Og når satte jeg egentlig av tid til bare meg sist?

Kanskje «meg-tid» ikke trenger å være en hel dag på spa.

Kanskje det bare er 20 minutter med en kaffekopp i fred. En tur alene. En bok. Musikk. Trening. Stillhet. Eller å gjøre absolutt ingenting.
Det viktige er ikke hva du gjør.

Det viktige er at du begynner å forstå at du også fortjener en plass på din egen prioriteringsliste. ❤️

Det vi gir, får vi ikke alltid tilbake.Ikke kjærligheten vi gir, ikke omsorgen, tiden, tilliten eller de gode ordene. No...
25/08/2026

Det vi gir, får vi ikke alltid tilbake.
Ikke kjærligheten vi gir, ikke omsorgen, tiden, tilliten eller de gode ordene. Noen ganger gir vi av hele vårt hjerte, uten å få det samme tilbake.

Men kanskje er det heller ikke det viktigste.

For det vi gir med hjertet, forteller hvem vi er. Det viser hva vi står for, hva vi tror på, og hvilket menneske vi velger å være – også når ingen klapper, takker eller gjengjelder.

Vi kan ikke alltid bestemme hva andre gir oss tilbake. Men vi kan bestemme hva vi selv gir videre. Og det vi gir med kjærlighet, ærlighet og et godt hjerte, mister aldri sin verdi. Selv om det ikke alltid blir møtt slik vi håpet, er det fortsatt en del av den vi er.

For det fineste vi kan gi, er ikke det vi gir for å få noe tilbake – men det vi gir fordi det kommer fra hjertet.

FREMTIDEN HAR INGEN BRUKSANVISNINGNår vi er barn, ser vi fremover.Målene våre ligger der ute i fremtiden.Lære å gå.Lære ...
24/08/2026

FREMTIDEN HAR INGEN BRUKSANVISNING

Når vi er barn, ser vi fremover.
Målene våre ligger der ute i fremtiden.
Lære å gå.
Lære å sykle uten støttehjul.
Ta lappen.
Flytte hjemmefra.
Få kjæreste.
Bli voksen.
Vi tenker sjelden: «Hvordan skal jeg få til dette?» Vi bare vet at en dag skal vi dit.
Det er som om vi har en intuitiv tro på at fremtiden rommer noe mer – og at nye dører vil åpne seg når vi kommer dit.

Men så blir vi voksne. Vi får kanskje kjæreste, barn, utdanning, jobb, hus og et liv som på mange måter fungerer.
Og gradvis skjer det noe:
Fortiden begynner å bli kartet vi bruker for å finne veien videre. Vi ser på det vi allerede har gjort, det vi vet at vi mestrer, og det vi har erfaring med – og lager fremtiden ut fra det.
Men hvis du bare bruker fortiden som referanse for fremtiden, hvor mye nytt kan egentlig skapes?

Da risikerer du å gjenta det du allerede har gjort. Ikke fordi du ikke har større muligheter, men fordi det kjente føles trygt. Det ligger innenfor komfortsonen og innenfor det du allerede vet at du kan få til.
Tenk på en tid da mennesker ikke kunne forestille seg biler, fly, telefoner eller internett.
Det eksisterte ikke.
Ingen kunne vise dem hvordan det skulle gjøres.
Ingen bruksanvisning.
Ingen tidligere erfaring å kopiere.

Likevel finnes det i dag.
Fordi noen først så for seg noe som ikke eksisterte. De hadde en idé. En visjon. En forestilling om at verden kunne være annerledes enn den var. Og så begynte de å finne ut av hvordan.

Så tenk på ditt eget liv.
Er det noe du ønsker deg, men som du stopper deg selv fra å gjøre fordi du tenker:

«Ja, men jeg vet ikke hvordan …»

Kanskje det er å starte noe eget.
Bytte jobb.
Flytte.
Skrive en bok.
Lære noe nytt.
Skape en annen hverdag.
Eller kanskje noe helt annet.

Du trenger ikke vite hvordan.
Du trenger bare å vite hva.
For «hvordan» finner du ofte først ut av når du begynner.

Du prøver.
Du undersøker.
Du spør.
Du googler.
Du finner noen som har gjort noe lignende.
Du lærer.
Du feiler.
Du reiser deg.
Du prøver igjen.
Slik skapes veien mens du går.
Og kanskje når du ser tilbake en dag, oppdager du at du ikke engang endte akkurat der du først hadde sett for deg.
Men det betyr ikke at du mislyktes.
Du hadde en visjon. Du våget å bevege deg. Du lærte. Du utviklet deg.
Du ble en annen på veien.
Og det er kanskje noe av det viktigste.
For hvis du lar være å gjøre noe bare fordi du aldri har gjort det før, eller fordi ingen kan fortelle deg nøyaktig hvordan, vil du fortsette å skape mer av det du allerede kjenner.
Da bruker du fortiden som fasit.
Men fremtiden har ingen fasit.
Den har ikke vært skrevet ennå.

Så ikke la andres oppfatning av hva som er mulig bli grensen for hva du tør å drømme om. Og ikke la din egen fortid bli grensen heller. Det som virker umulig i dag, kan være helt vanlig i morgen.

En iPhone var umulig – helt til den eksisterte.

Et fly var umulig – helt til noen fikk det til å fly.

Og kanskje er noen av dine drømmer umulige akkurat nå … helt til du begynner å gjøre dem mulige.

Så ikke spør bare:

«Hvordan skal jeg få det til?»

Spør også:

«Hva om jeg faktisk kan?»

Jeg ønsker dere ei kreativ uke🤗

Det er egentlig litt merkelig hvor sjelden vi teller sekundene og minuttene våre, som om de bare vil fortsette å komme –...
22/08/2026

Det er egentlig litt merkelig hvor sjelden vi teller sekundene og minuttene våre, som om de bare vil fortsette å komme – for alltid. Men sannheten er at de er begrenset. Vi får bare et visst antall av disse små øyeblikkene i løpet av livet.

Og likevel er det nettopp det vi gjør med de små tingene, som til slutt kan utgjøre den største forskjellen.

Tenk litt over det …

Når du gir ditt beste til de små detaljene – som faktisk er det livet vårt består av – blir du bedre. Når du gir hele oppmerksomheten din til øyeblikket du befinner deg i, uansett hvor lite eller hverdagslig det måtte være, gjør du også det neste øyeblikket litt bedre. Og det neste. Og det neste.

Det er summen av de små øyeblikkene som blir livet.

Sekunder og minutter, mine venner. Sekunder og minutter.

Så denne helgen –
hvordan vil du bruke dine? ❤️

StrikketøyetLivet er litt som et strikketøy.Noen dager strikker vi rette masker, andre dager blir det vrange. Noen gange...
21/08/2026

Strikketøyet

Livet er litt som et strikketøy.
Noen dager strikker vi rette masker, andre dager blir det vrange. Noen ganger mister vi en maske, strikker feil og må rekke opp igjen. Og noen ganger ser vi ikke helt hva det skal bli før vi har kommet et stykke på vei.

Når du ser for deg hva du ønsker for deg selv, og hva du ønsker i møte med andre, begynner du å se retningen. Du vet kanskje ikke alltid nøyaktig hvordan du skal komme dit, men du vet litt mer om hva du ønsker å skape.

For det er slik med strikketøyet også: Det er ikke én maske som lager det ferdige resultatet. Det er alle maskene sammen.

Hvert valg.
Hvert øyeblikk.
Hver samtale.
Hver lille handling.

Alt blir en del av mønsteret.

Noen ganger blir mønsteret annerledes enn du hadde sett for deg. Da betyr ikke det at alt er ødelagt. Kanskje trenger du bare å rekke opp noen masker, gjøre en liten endring og begynne på nytt.

Så vær nysgjerrig på hva du holder på å skape.
Hvilke farger vil du bruke?
Hvilket mønster ønsker du å lage?
Og hvilke masker vil du ikke lenger strikke?

Du trenger ikke vite hvordan hele livet skal se ut. Du trenger bare å ta den neste masken.

Skap ditt eget liv.
Med dine egne farger. 🧶

Jeg hørte uttrykket «emotional fitness» her om dagen, og ble fascinert av det.For meg handler det om å trene opp evnen t...
21/08/2026

Jeg hørte uttrykket «emotional fitness» her om dagen, og ble fascinert av det.

For meg handler det om å trene opp evnen til å forstå hva som skjer i oss, ta ansvar for det vi gjør med det – og velge hvordan vi vil handle. Også når vi blir trigget, presset eller utfordret.

Det handler ikke om å aldri bli sint, redd, lei seg eller frustrert. Følelser er en del av det å være menneske. Det handler om å kunne møte følelsene våre uten at de automatisk får styre handlingene våre.

Selvinnsikt er å se hva som skjer i meg.
Selvansvar er å eie min del av det.
Emosjonell form er å kunne velge hvordan jeg møter det.

Kanskje kan det så enkelt beskrives:

SE → FORSTÅ → EIE → VELGE

Se hva som skjer.
Forstå hva som ligger bak.
Eie det som faktisk er mitt.
Og velge hvordan jeg vil handle.

For uten selvinnsikt blir det vanskelig å ta reelt selvansvar. Og uten selvansvar blir det vanskelig å lære av det som skjer. Da kan vi fort ende med å gjenta de samme mønstrene – bare med nye mennesker og i nye situasjoner.

Å være emosjonelt sterk betyr derfor ikke å ha kontroll på alle følelsene sine.
Kanskje handler det mer om å ha nok bevissthet til å kjenne dem, nok trygghet til å tåle dem og nok ansvar til å velge hva vi gjør med dem.

Det er kanskje det «emotional fitness» egentlig handler om:

Å trene opp selvinnsikt, selvansvar og handlingsfrihet.

For hver gang vi klarer å stoppe opp mellom det vi føler og det vi gjør, trener vi på noe viktig:

Evnen til å velge – fremfor bare å reagere.

Din reaksjon er din styrkeDu kan ikke alltid bestemme hva andre mennesker sier, gjør eller hvordan de behandler deg. Men...
20/08/2026

Din reaksjon er din styrke

Du kan ikke alltid bestemme hva andre mennesker sier, gjør eller hvordan de behandler deg. Men du kan øve deg på å velge hvordan du vil møte det som skjer.

Ikke gi andre mennesker makten til å styre din indre ro gjennom måten du reagerer på.

Når noen provoserer deg, utfordrer deg eller forsøker å trekke deg inn i en konflikt, kan det være verdifullt å stoppe opp og spørre deg selv:

«Er dette en reaksjon jeg ønsker å eie?»

«Hjelper denne reaksjonen meg, eller gir jeg situasjonen enda mer makt over meg?»

«Hvordan ønsker jeg å møte dette på en måte jeg kan stå inne for også senere?»

Å ta ansvar for sin egen reaksjon betyr ikke at du skal akseptere dårlig behandling, tie når du egentlig bør sette en grense, eller ta ansvar for det andre mennesker gjør.

Det betyr å erkjenne at måten du velger å respondere på, tilhører deg.

Noen ganger er den sterkeste reaksjonen å svare. Andre ganger er det å sette en tydelig grense. Og noen ganger er det å la være å reagere.

Du trenger ikke å vinne enhver konflikt. Du trenger å beholde deg selv gjennom den.

For styrken din ligger ikke i å kontrollere andre mennesker. Den ligger i evnen til å velge hvordan du vil møte det du ikke kan kontrollere.

Øv deg på pausen – før du svarer eller reagererNår noen gjør deg opprørt – ta en pause før du svarer.Når noen gjør noe f...
17/08/2026

Øv deg på pausen – før du svarer eller reagerer

Når noen gjør deg opprørt – ta en pause før du svarer.
Når noen gjør noe fint for deg – ta en pause og kjenn på takknemligheten.
Når du har hatt en dårlig dag – ta en pause og legg merke til de små tingene som likevel gikk bra.
Ta en pause før du dømmer, anklager eller trekker konklusjoner.
Ta en pause når en stressende situasjon vekker sterke følelser i deg.

Og husk – du trenger ikke alltid svare med én gang.

Når noen spør deg om noe, kan du «kjøpe deg litt tid». Du kan ganske enkelt si:

«Jeg kommer tilbake til deg. Jeg må bare sjekke kalenderen min først.»

Eller:

«La meg se over det og forsikre meg om at vi ikke allerede har planer.»

Det gjelder også når noen spør om hjelp. Du trenger ikke automatisk si ja – eller nei. Gi deg selv tid til å kjenne etter om du faktisk har kapasitet, lyst og mulighet til å hjelpe.
Pausen gir deg et øyeblikk til å puste, kjenne etter og velge hvordan du ønsker å møte situasjonen – i stedet for å la impulsen bestemme.

Du trenger ikke alltid svare med en gang. Du trenger ikke handle på den første følelsen eller tanken som dukker opp. Noen ganger er det sterkeste du kan gjøre, å vente.

Øv deg på pausen. Gi deg selv tid til å stoppe opp, reflektere og velge med større bevissthet.

For mellom det som skjer og hvordan du reagerer, finnes det et lite rom.

Det rommet er ditt valg.

Å vokse med tidenDet finnes perioder i livet hvor tanken på å «bli gammel» vekker uro. Aldring oppleves som en truende o...
16/08/2026

Å vokse med tiden

Det finnes perioder i livet hvor tanken på å «bli gammel» vekker uro. Aldring oppleves som en truende overgang, et punkt hvor noe verdifullt kanskje forsvinner eller mister sin g***s. Men med tiden endrer perspektivet seg. Frykten for det ukjente glir langsomt over i en mild aksept, nesten en vennlig nysgjerrighet. Jeg oppdager at det indre jaget forblir levende, kanskje enda rikere enn før, krydret med erfaringer som har formet meg uten at jeg helt la merke til det.

De ytre endringene kommer sakte. De er knapt synlige fra dag til dag, men viser seg i speilbildet når jeg stopper opp. Likevel kjennes dette ikke lenger som tegn på tap, men som spor av et levd liv — en stille dokumentasjon på veien jeg har gått. Med denne erkjennelsen følger også en ny tilfredshet. Det oppstår en frihet i å slippe behovet for konstant tilstedeværelse i andres blikk. Valideringen jeg før søkte, kommer nå innenfra. Selvaksepten får rotfeste, og med den en ro som tidligere var vanskelig å finne.

Relasjonene endrer seg også. De blir færre, men dypere. Jeg holder dem lettere, med større respekt for både min egen og andres frihet. Livet har vist at det ikke er mengden relasjoner som betyr noe, men kvaliteten i dem. Kjærlighet og tap har renset bort det overflødige og synliggjort hva som virkelig betyr noe. Det er bare plass igjen for mennesker som tenner noe i meg, som lar ånden vokse fremfor å tynge den.

Alder fremstår ikke lenger som en målstreken. Kanskje har den aldri vært det. I stedet oppleves den mer som et nytt startpunkt, en ny utsikt over et landskap fullt av muligheter. Det finnes ingen magisk alder der vi plutselig blir «gamle»; vi bærer bare nye kapitler med oss. Livet viser seg som en dans, i kontinuerlig bevegelse, i stadig utvikling, en drøm som utfolder seg uavhengig av tallet på kalenderen.

Hver dag bringer sitt eget løfte, sine små velsignelser, og med et åpent hjerte kan de fanges og bæres videre. Selv om årene går, kjenner jeg at undringen ikke forsvinner. Tvert imot forsterkes den — en livskraftig nysgjerrighet som gjør reisen vakker, kjær og dypt meningsfull.

Valgene vi tar – livet vi skaperHver dag, hvert øyeblikk, har vi valg.Valg om å fortsette krangelen.Valg om å forandre n...
14/08/2026

Valgene vi tar – livet vi skaper

Hver dag, hvert øyeblikk, har vi valg.

Valg om å fortsette krangelen.
Valg om å forandre noe.
Valg om å lytte.
Valg om å hjelpe eller se en annen vei.
Valg om å tie.
Valg om å slutte.
Valg om å være ærlig.
Valg om å elske.
Og noen ganger et valg om ikke å velge.

Hele tiden står vi overfor valg. Det vi velger, er med på å skape situasjoner, hendelser, stemninger og relasjoner.

Vi kan ikke alltid velge hva som skjer med oss. Vi kan ikke styre andre menneskers valg, ord eller handlinger. Men vi kan velge hvordan vi møter det som skjer. Vi kan velge hvilken tone vi bruker, hvilke ord vi sier, hva vi gjør – og hva vi lar være å gjøre.

Derfor handler ansvar ikke om å kontrollere alt rundt oss. Det handler om å ta eierskap til det som faktisk er vårt: våre valg, vår tone, vårt ordvalg, våre intensjoner, våre handlinger og vårt engasjement.

Skru av autopiloten. Bli bevisst på hva du gjør, hva du sier og hvorfor du gjør det. Våge å se på egne mønstre, og legg fra deg vanen med å alltid lete etter noen andre å skylde på når ting ikke blir slik du ønsker.

For det er først når vi blir bevisste på våre egne valg, at vi virkelig kan begynne å endre noe.

Jo mer selvinnsikt vi får, desto større ansvar kan vi ta for vårt eget liv. Og med ansvar kommer også muligheten til å påvirke – ikke nødvendigvis alt som skjer, men hvordan vi møter det og hva vi velger å gjøre videre.

Kanskje er det nettopp der friheten vår ligger: Ikke i å kunne kontrollere livet, men i å bli bevisst på våre egne valg.

Så kanskje spørsmålet ikke alltid er:

Hvorfor ble det slik?

Kanskje det viktigere spørsmålet er:

Hva velger jeg nå?

Adresse

Aquarama Tangen 8
Kristiansand
4608

Åpningstider

Mandag 09:00 - 17:00
Tirsdag 09:00 - 17:00
Onsdag 09:00 - 17:00
Torsdag 09:00 - 17:00
Fredag 09:00 - 17:00

Telefon

+4792667214

Nettsted

Varslinger

Vær den første som vet og la oss sende deg en e-post når Livsmestring i Hverdagen legger inn nyheter og kampanjer. Din e-postadresse vil ikke bli brukt til noe annet formål, og du kan når som helst melde deg av.

Snarveier

Del

Type