Yes I Can Pro Coaching - Kevin Juhl-Thomsen

24/04/2025

17/04/2023

Her er en relevant diskusjon som jeg mener er veldig interessant. Jeg har ikke svaret, men jeg tror det ligger en del tanker til grunn for dagens oppdeling, som IKKE nødvendigvis er faktabasert og kan begrunnes med empiri. Som noe nytt tenker jeg, at det kunne være artig om min post kunne være basis for en diskusjon av dette tema blant mine "venner og følgere" her på siden.

Jeg personlig mener ikke at det er nødvendig å dele i barneidretten og har jevnt over alltid hatt mikslag (ofte pga nødvendighet = få jenter på trening), men jeg ser jo at NFF mener at jenteandelen øker, når man har rene jentelag... det er samme argument jeg hører fra klubbene rundt meg.

Hvilke argument har du for å dele eller ikke dele?

Målet må være plass til jenter i idretten... og det føler jeg ikke at de har i dag. Men kan vi gjøre noe mer enn vi gjør? Jeg vet ikke. Hjelp meg.

Hvorfor deler vi opp i gutte- og jentelag?

14/04/2023

At talentudvikling er direkte skadelig for deltagelse og dermed idrættens vigtigste funktion er ikke ny kunnskap (selvom det stadig er omstridt i media)... men her kommer noen gode argumenter og tilægsbetragtninger som er værd at få med sig.

Den norske idrettsmodellen må vernes om.

01/02/2023

In this powerful and emotional video, we will hear from a legend, a 5-time NBA champion, an 18-time All-Star, and an inductee of the Naismith Memorial Basket...

11/01/2023

Couldn't agree more 😍

26/09/2022

Spennende debatt av prinsippene bak rondos, som jeg mener er et svært interessant innlegg for basketballtrenere... vi kaller ofte temaet for "fake fundamentals". Øvelsen i seg selv er ikke så kjent i basketball, men prinsippene for analysen er viktige å ta med seg i trenergjerningen videre. Begge syn - pro og con - er godt belyst i artikkelen og nettopp det gjør denne artikkel til en must-read for alle trenere uansett idrett og nivå.

Trener vi på det vi vil bli gode på? Og hvilke kriterier avgjør om en øvelse er en god øvelse? og når?

Da jeg forsvarte doktorgraden min i november 2021, så fikk jeg en oppgave av komiteen som het «Why football coaches need to fall out of love with Rondos

23/09/2022

Det er vel egentlig likegyldig hva spørsmålet er. Svaret vil alltid være kompetanse. Her er en klubb som tørr å satse på trenere og kompetanse... det skal bli interessant å følge. Det er kanskje ikke så vanskelig å forstå hva jeg mener om dette ;-)

­

10/09/2022

Her var et innlegg som fikk meg til å tenke og reflektere. Hvordan formulerer du deg overfor spillerne dine? Kanskje dette var en tanke verdt? 😉👍

“I must play perfectly this weekend...we must win and I must perform at my best to make it happen. It’s such a big game and it will be a disaster if we’re not successful...”

Or...

“I’d like to play well this weekend...it’s an important game for us and an opportunity to test ourselves and put into practice what we’ve been working on in training. We’ll strive to perform well as individuals and as team mates, and it will be great if we win, but it won’t be the end of the world if we don’t win...”

The first statement feels so right for elite sport doesn’t it. That passion! That desire! That urge to put it all on the line.

It feels like competitiveness should live at the end traits...at the extremities of language...within a bubble of physiological intensity that can only be accessed with an all-or-nothing gung ho attitude.

And for some perhaps it does. Perhaps, for a few, this type of extreme language works to heighten performance arousal and to deliver a sense of performance readiness.

For a few...

But for many, occupying this extreme position simply de-serves their capacity to high perform consistently under pressure. It simply de-serves their capacity to go and execute what they’ve been working so hard on in their training and practice.

And I’d also like to pose...is it the safest? Is it the healthiest? And does everyone HAVE to put themselves into some warrior-like trance to compete...to high perform under pressure?

I don’t think so...and I’m not so sure!

I’d like to propose that the second statement at the top of the page may hold the power. It may hold the kind of language that entices the type of mental flexibility required for the demands of competitive sport.

It’s not a soft statement...it’s not a soft approach...it’s an intelligent, sophisticated approach that helps players meet the challenges awaiting them on the pitch, the field, the court or the course.

-it can help tone down the volume of anxiety going into a game of significance
-it can evoke a challenge state rather than threat state (an opportunity, not a threat!)
-it can encourage approach behaviour rather than avoidant behaviour as a consequence of a less fearful narrative
-it lays down a narrative that can help a player play with greater mental flexibility during the game itself - rather than being embroiled in ‘must-win’, a ‘strive-to-win’ philosophy can promote maintenance of high performance behaviour “even if we’re losing and look like we will lose!”
-it can offer an emotional insurance policy post game. An extreme ‘win-at-all-cost” approach can invoke strong negative emotions experienced after the game that are hard to shift. A less extreme, flexible narrative can dampen negative emotion and may even serve to heighten positive emotion (maybe!)

It’s scary though, right? It goes against, perhaps, what feels like over a century of ‘how we do sports performance’...’how we do competitiveness’.

Be brave with your players. Try this out. Abolish extreme language!

07/09/2021

Hva sir forskningen om kondisjonstrening for barn i pubertet?

Under puberteten förbättras konditionen av sig själv och det är svårt för redan aktiva ungdomar att få ytterligare effekt genom specifik konditionsträning.