Snuom Psykisk Helse

20/08/2026

I morgen klokka 13 starter Evig Tralt Kondiskollektiv ved Slottet i Oslo. Målet er Nidarosdomen. 550 kilometer, gjennom dag og natt, uten stopp.

De løper for menns psykiske helse, og samler inn penger til foreningen BROR Mental Helse — konkret til et livsmestringskurs for gutter som har falt ut av videregående.

Snuom Psykisk helse støtter prosjektet. Ikke fordi løping er behandling, men fordi grunnlaget for god psykisk helse legges i hverdagen: i vennskap, aktivitet, søvn og tilhørighet. Behandling kommer inn når det ikke lenger holder.

Vår fagsjef har skrevet om nettopp dette — om hvorfor menn snakker best sidelengs, og om når det er grunn til å søke hjelp. 🔗 https://valen.cc/menns-psykiske-helse-ved-siden-av-hverandre/

Stå på, karer. 💪

Hva som holder menn friske i hverdagen – aktivitet, tilhørighet og søvn – og hvordan du kjenner igjen at det har blitt mer enn en tung periode.

17/05/2026

30/04/2026

Hvorfor «hvorfor» ikke virker

De fleste har hørt rådet: ikke si «alltid» eller «aldri» i konflikter. Det setter folk på defensiven og stenger samtalen.
Færre vet at «hvorfor» gjør det samme.
«Hvorfor gjorde du det?» «Hvorfor sa du ingenting?» «Hvorfor er det alltid slik?»
Selv når spørsmålet er stilt med genuin nysgjerrighet, lander det sjelden slik. Det oppleves som en forhørsprotokoll — og mange vet faktisk ikke svaret. Vi handler ofte uten å ha et klart «hvorfor» tilgjengelig. Spørsmålet setter oss fast.
Det gjelder også når vi stiller det til oss selv: «Hvorfor gjør jeg dette igjen?» «Hvorfor klarer jeg ikke å la det ligge?» Det høres ut som interesse for seg selv. Men det kjennes mest som selvkritikk.
Hva virker bedre?
Prøv «hvordan», «når», «hva» — og se hva som skjer.
«Hvordan opplevde du det?» åpner noe helt annet enn «Hvorfor reagerte du slik?»
«Når merket du det?» bryter et stort spørsmål ned til noe håndgripelig.
«Hva skjedde rett før?» inviterer til å fortelle — ikke forklare.
Disse spørsmålene leter ikke etter en dom. De leter etter et sted å begynne. Og ofte dukker svarene på «hvorfor» opp av seg selv underveis — ikke som forsvar, men som innsikt.
Dette er ikke ny visdom. Innenfor motiverende intervju (MI), et av de best dokumenterte kommunikasjonsverktøyene i klinisk praksis, er det et kjent prinsipp at «hvorfor»-spørsmål fort styrker det man ønsker å endre — fordi folk forsvarer det de sier høyt. Å bytte spørreord er ikke bare en teknikk. Det er en invitasjon til å utforske i stedet for å forsvare.
Neste gang du merker at en samtale låser seg — sjekk hvilket spørsmål som ble stilt sist.

28/04/2026

Sjalusi – en følelse som fortjener bedre rykte

Mange av dem jeg møter i terapi straffer seg selv hardt for å kjenne på sjalusi. Som om følelsen i seg selv er et bevis på noe galt – med dem, med forholdet, eller med karakteren deres.

Det er det ikke.

Hunden skjønner det 🐾

Jeg bruker ofte hunder som eksempel på sjalusi i sin reneste form. De fleste har sett det: hunden som kommer bort når du klapper en annen, som dtter snuten borti deg akkurat når katten får oppmerksomhet. Ingen ville funnet på å kalle det patologisk. Hunden sier bare: jeg vil også ha. Og så er det over.

Det er det sjalusi egentlig er. En sosial følelse. Et signal om tilknytning. Et tegn på at noen betyr noe for deg.

Hvor det går galt

Problemet oppstår ikke med følelsen – men med hva vi gjør med den.

Når sjalusi ikke eies og anerkjennes, lekker den ut som noe annet: anklager, mistenkelighet, kontrollbehov. Du er aldri til stede. Du tenker fortsatt på eksen. Du bryr deg mer om barna enn om meg. Det som startet som et enkelt signal – nå trenger jeg å kjenne at jeg betyr noe for deg – blir til en sak om hva den andre gjør feil.

Da er vi ikke lenger i kontakt med følelsen. Vi er i krig med den, og krigen smitter over på den vi er glad i.

Følelsen forsvinner ikke ved å bekjempes

En følelse går over når den har fått avlevert sitt budskap. Prøver du å slå den ned, holder den seg. Det er ikke svakhet å kjenne sjalusi når partneren bruker mye tid på et barn, en eks eller noe annet som tar plass. Det er menneskelig. Og noen ganger trenger man ikke engang si det høyt – det holder å anerkjenne det for seg selv: dette er krevende for meg akkurat nå.

Skill mellom følelse og fakta

Det hjelper å skille: hva kjenner jeg, og hva vet jeg faktisk? Følelsen er reell – den sier noe sant om deg og ditt behov. Men den er ikke nødvendigvis et korrekt bilde av situasjonen. Partneren som snakker varmt om en eks, betyr ikke at de vil tilbake. Partneren som bruker tid på barna, har ikke sluttet å elske deg.

Sjalusi som holdes ren – eid, lyttet til, ikke projisert ut – kan faktisk styrke et bånd. Som hunden som legger hodet i fanget: en invitasjon til kontakt, ikke en anklage.

Paranoiditet, mistenkeliggjøring og kontrollbehov er noe annet, og fortjener sin egen samtale.

Men sjalusi? Den er bare et tegn på at du er et flokkdyr som bryr deg.

Det er lov.

05/03/2026

Kjenner du på angst, indre uro, anspenthet eller stress som kommer uten å helt forstå hvorfor?

Ofte handler angst ikke bare om det som skjer her og nå, men om følelser vi en gang måtte lære å holde tilbake. Kanskje vokste du opp med en opplevelse av at det ikke var trygt å være sint, lei seg eller sårbar. Når slike følelser prøver å komme opp igjen senere i livet, kan kroppen reagere med uro, hjertebank eller en følelse av å miste kontroll.

La oss ta et fiktivt eksempel, basert på flere erfaringer fra terapi:

«Thomas», 42 år, kom i terapi fordi han hadde en vedvarende uro. Han kjente spenninger i brystet, nakken og skuldre, hjertebank, og en følelse av å være «på vakt». I terapien oppdaget han at angsten ofte dukket opp når sterke følelser presset på, særlig sinne og sorg. Da han begynte å kjenne etter og uttrykke disse følelsene, roet kroppen seg gradvis. Han begynte å oppleve øyeblikk av lettelse.

I ISTDP-terapi jobber vi nettopp med dette: å forstå hva angsten din forsøker å beskytte deg mot, og hjelpe deg med å få kontakt med følelsene som trenger plass. Du får støtte til å møte deg selv med større ærlighet og varme, og til å uttrykke følelser på en måte som gir lettelse og styrke. Følelser som kan gjøre deg tryggere i relasjoner.


Kjenner du deg igjen?

Jeg tilbyr terapi der vi sammen utforsker hva som egentlig skjer i deg, bak angsten, tankene og kroppens reaksjoner. Du trenger ikke ha store problemer for å begynne i terapi. Noen ganger holder det at du kjenner at noe skurrer, eller at du bare vil ha det bedre.

https://psykologrommet.no

Terapi i Levanger og Online

13/02/2026

Dette skulle vært pensum !

At følelser ikke bare finnes i hodet.

Mange leter etter følelsene sine ved å tenke.
“Er jeg sint?”
“Er jeg lei meg?”
“Er jeg stresset?”

Men følelser sitter først og fremst i kroppen.

De kan kjennes som:

• Trykk i brystet
• Klump i magen
• Stram kjeve
• Skjelving i hendene
• Tørr munn
• Tung pust
• Varme i ansiktet
• Slapphet i skuldrene

Likevel har mange aldri lært at dette faktisk er følelsene.

Vi har lært matematikk og grammatikk.
Men ikke hvordan vi kjenner etter for å vite hva en føler.

Så hvordan finner man ut hva man føler?

Her er en enkel øvelse:

Stopp opp et øyeblikk.

Spør: Hvor i kroppen merker jeg noe nå?

Beskriv følelsen fysisk før du prøver å gi den navn.

For eksempel:
“I brystet er det stramt.”
“I magen er det uro.”
“I halsen er det noe som sitter fast.”

Så kan du spørre:
Hvis dette hadde en stemning – hva kunne det vært?
Tristhet? Sinne? Frykt? Skam? Glede? Lengsel?

Det er helt vanlig at det ikke er ett enkelt svar.

Følelser kommer ofte i lag.

Du kan for eksempel kjenne:
– Sinne ytterst
– Og under ligger kanskje såret stolthet
– Og under der igjen kan det ligge frykt for å ikke være god nok

Eller:
– Stress på toppen
– Under ligger kanskje usikkerhet
– Og under der igjen et ønske om å bli sett

Motstridende følelser er også helt normalt.

Du kan være glad i noen og irritert på dem samtidig.
Du kan glede deg og grue deg til det samme.
Du kan være stolt og usikker på én gang.

Det betyr ikke at du er inkonsekvent.
Det betyr at du er menneskelig.

En viktig ting til:

Følelser er ikke farlige.
De kan være intense, men de varer ikke evig.
Når vi unngår dem, setter de seg ofte i kroppen som spenning.

Når vi lytter til dem, roer de seg oftere enn vi tror.

Så kanskje burde vi hatt et fag på skolen som het:

“Kropp og følelser 101.”

Ikke for å analysere oss selv i stykker.
Men for å forstå at kroppen ofte vet før hodet gjør det.

13/12/2025

I juletiden blir tilknytning ekstra synlig. Å høre til, å føle seg normal sammen med andre, er blant de viktigste helsefremmende faktorene vi kjenner. For noen vekker nærhet trygghet, for andre uro og angst. Hvis det er mulig, kan det være verdt å holde ut litt før man trekker seg unna. Blir det for vanskelig, er det klokt å søke hjelp. Tilknytning kan læres hele livet – det er aldri for sent, men det kan være krevende.

Psykologspesialist Tommy Sotkajærvi ser med uro på hvordan mennesker knytter seg mindre til hverandre, mens ensomheten øker. For ham blir julens ritualer og fellesskap en nødvendig påminnelse om hva vi egentlig trenger.

08/12/2025

I dag disputerer vår egen nevropsykolog Linda Fordal ved NTNU, Fakultet for medisin og helsevitenskap. Hun forsvarer sin doktorgrad om mild traumatic brain injury – et forskningsfelt som berører mange, men som fortsatt trenger mer kunnskap og presisjon.

Lindas arbeid gir viktig innsikt i hvordan lette hjerneskader kan forstås, oppdages og følges opp på en bedre måte. Vi er stolte av å ha en kollega som kombinerer faglig tyngde, klinisk klokskap og et ekte engasjement for pasientene sine.

Gratulerer, Linda – dette er velfortjent.
Snuom heier på deg i dag!