04/08/2016
Jeg var så heldig å få holde 17.mai talen i min egen hjemby Brevik i år. Jeg blir stadig spurt om det finnes et eksempel av 17.mai talen holdt. Det finnes faktisk...😀 Legger den her og minner om at dette er en "kladd" med alt det innebærer av skriveleifer og annet... :-) Å "drulle" rundt temaer som samhold og fellesskap er ganske spennende og aktuelt...! :-)
17.mai tale 2016 Brevik
Av Stig Kolbjørnsen
Kjære landsmenn, kjære innbyggere, naboer og kjære alle besøkende . Og i denne forsamling kan jeg vel også trygt si kjære venner og kjære familie. Gratulerer med dagen! Gratulerer med 17.mai.
I dag er dagen vi feirer grunnloven vår, som ble skrevet av 112 menn på Eidsvold 17. mai 1814. Sammen bygget disse 112 mennene opp grunnloven vår på idealer som frihet, likhet og brorskap, og sist, men ikke minst på kjærligheten til land og medmennesker.
Men dagen i dag inviterer også til noe mer… Dette er også den perfekte dagen for å kunne ta opp viktige temaer som har bedtydelse for vårt daglige liv, hvordan vi trives, lever og omgås.
Derfor føler jeg meg i dag litt liten, samtidig veldig ydmyk og veldig stolt.…
Liten for at jeg faktisk står foran en ganske betydelig forsamling mennesker, ydmyk for de jeg skal snakke om temaer som ikke bare er viktig, men har stor bedtydelse for hvordan vi lever i vårt eget lokalsamfunn og hvordan vi forholder oss til verden rundt oss.
Til slutt er jeg veldig stolt over at akkurat jeg får lov til å snakke om akkurat disse temaene.
TEMAER:
Og dagens temaer, på selveste 17.mai er SAMHOLD og FELLESKAP.
La oss starte med SAMHOLD:
Alle samfunn trenger lover og regler for å fungere. Først og fremst for sikre en rettferdighet og en ivaretagelse av alle.
Uten lover og regler vil samfunnet slutte å fungere og til slutt kollapse. Det finnes det nok av eksempler på her hjemme og der ute i den store verden.
MEN det er ikke lover og regler ALENE som skaper MENNESKER.
For det er jo slik at vi hver dag ser at lover og regler brytes, det finnes godt og vondt og det utføres både gode og dårlige handlinger, og som jeg sa: Det hver eneste dag!
Og det skjer uansett hvor mange lover og regler vi innfører.
I dagens situasjon med dagens fokus på det som skjer ute i verden og Europa fokuseres det ofte på kulturer og religioner som den store synderen. Her hjemme fokuseres det bla på dårlige miljøer, dårlige behandlingstilbud, rus og avhengighet som den store synderen.
Selv har det hele fått meg til å stoppe litt opp og tenke og filosofiseere litt over akkurat det.
Noe som slår meg i den tankeprosessen er at kanskje det ikke alene er kulturer, religioner, dårlige behandlingstilbud eller rus og avhengighet samt andre vanlige fokusområder som er selve skyldneren til alt som ikke er bra her i verden.
Selv har jeg i 1,5 tiår hatt en jobb hvor jeg har reist rundt i verden og prøvd etablere meg og få ting til å fungere lokalt. Det i de fleste verdensdeler, de fleste kulturer, med de fleste religioner. Jeg har også jobbet innenfor helsevesen, psykiatri og omsorg. Samt jeg som alle andre har fått tatt del i livets opp og nedturer.
Og det som har slått meg er hvor like vi som mennesker er. Uansett hvor vi kommer fra, hva vi tror på, og hvilken bakgrunn vi har. Så behøver vi akkurat det samme. Vi har alle de samme grunnleggende ønsker og behov.
Hva er det da som gjør at det det går bra for noen, galt for andre? Hva er det som gjør at jeg bor i Brevik og lever et godt liv, mens andre mennesker havner i uføre, må oppsøke hjelp eller legger på flukt fra egne veletablerte hjem?
Det kan umulig være religioner, kulturer og miljøer som alene er synderen! For alle inneholder jo både bra og dårlig. Ingen er kun bra, og ingen er kun dårlig.
Hva er det som gjør at vi mennesker går den ene, eller andre veien. Hva er det som gjør at noen mennesker utfører gode og fornuftige handlinger, mens andre utfører dårlig og ekstreme handlinger.
Og det er i den tankeprossessen det slår meg. Kanskje det ikke handler om verken ekstreme religioner, ekstreme kulturer eller dårlige miljøer…. At akkurat det er kun symptomer, og at det ikke er årsaker.
Jeg har etterhvert blitt overbevist om at det er når mennesker føler på kroppen mangler på grunnleggende behov det går galt. At det er er mangel på dekking av grunnleggende behov som er årsaken. At det er det som skaper symptomer. De symptomer vi ser på nyhetene hver dag.
Konklusjonen er rett og slett at om vi skal få til en bedre verden, om vi skal få til et bedre samfunn må vi bruke mindre tid på symptomer, og jobbe mye mer med årsaker.
Hva er så årsakene vi må jobbe med da?
Jeg skal prøve å forklare hva jeg og mitt hode kom frem til i min lille personlige prosess.
Alle mennesker har behov for fem “grunnstoffer” for å lykkes og gjøre noe bra ut av livet.
Det er når man mangler en eller flere av de fem “grunnstoffer” som det går galt. Ikke av andre grunner. Det er ved mangler av grunnstoffene det skapes frustrasjon og fortvilelse, og det er da mennesket oppsøker farlige og dårlige miljøer. Det er da det skapes ekstremisme, vold, mobbing og trakassering.
Det er ved manglende grunnstoffer vi ofte tar de store og feilslåtte valgene.
De fem grunnstoffene vi mennesker trenger, uansett bakgrunn og hvor vi kommer fra er i rekkefølge:
Verdighet, Frihet, tilhørighet, mening og trygghet
Disse «grunnstoffene» er en naturlig «vaksine» som beskytter samfunnet mot alt vondt og alt som er galt. Derfor er det viktig at vi først og fremst passer på at disse grunnstoffene er til stede når vi søker trygghet, harmoni og lykke. Ikke bare for andre, men også for vår egen del.
La oss ta disse viktige grunnstoffene en og en.
1. VERDIGHET: Mennesket trenger verdighet. Vi må bli sett og godtatt som vi er - av oss selv og av andre. Dvs at vi må ha et samfunn som skaper likeverd. Hver innbygger skal veie likt på den store vekten. Kvinne eller mann, ung eller gammel, frisk eller ufør, muslim, buddhist eller kristen. En følelse av verdighet skaper samhold og ønske om alt godt for en selv og andre.
2. FRIHET: Vi Mennesker må få eie oss selv. Vi må ha frihet til å bevege oss mot egne mål og vi må ikke rope til andre Bli som meg. Hvert menneske må få utvikle seg som sin egen originale versjon.
3. TILHØRIGHET: Alle Mennesker lengter etter tilhørighet. Vi må ha mennesker å være nær og en flokk å bry oss om. Vi trenger alle en inkludering i en flokk med mulighet for deltagelse og opplevelsen av trygghet og samhold.
4. MENING: Alle mennesker søker en mening med livet. Det er ikke nok å være i live eller eksistere. Vi må ha en grunn til å være her. Hvert menneske jakter på mening på sin måte. Derfor må samfunnet være romslig nok til gi rom for egen utvikling som gir en mening for hver enkelt av oss.
5. TRYGGHET: Alle mennesker jakter på trygghet. Derfor må vi ha rettferdig fordeling og sterke samfunn som garanterer stabile levekår. Innbyggerne, ikke minst minoritetene, må også kunne stole på at vi er en rettsstat med likhet for alle.
Det er disse fem personlige og almene «grunnstoffene» må vi skape og dele for å få gode og trygge liv, gode naboer, og gode samfunnsborgere.
Med andre ord vil vi ha et trygt og godt samfunn må grunnstoffene være på plass. Uten dem får vi det absolutt omvendte.
Med de fem grunnstoffene på plass ville vi se mindre misbruk av narkotiske stoffer og alkohol. Køene til behandling for psykiatrisk plager ville ha minsket. vi ville ha mindre behov for kriseinstitusjoner, politi og andre helseinstitusjoner. Ja vi ville til og med fått mindre nabobråk, søskenkrangler og mindre skilsmisser.
Og da er vi tilbake til utgangspunktet. Oppskriften på å redde verden er ikke å kun pålegge nye lover og regler.
Oppskriften er derimot å passe på at alle mennesker får dekt sine grunnlegende behov.
Da ville ikke mennesker trenge å flykte. Da ville terror og vold minske. Da vill naboen slutte å klage, og skolene ville være bortimot fri for mobbing.
Så vanskelig og så enkelt er det.
Men det er også mer: Verden, eller vårt eget lokale samfunn vil ikke bli bedre leve i før vi slutter å se på mennesker som dem og oss.
Gjør vi det tar vi fra mennesker et eller flere grunnleggende behov.
Som foreksempel følelsen av tilhørighet og trygghet. Da er vi med på å gjøre verden til en mindre hyggelig plass å være, selv om vår hensikt helt sikkert er annerledes.
Vi må slutte med å videreformidle budskap som gir inntrykk av oss og dem, Vi må slutte å se på verden fra kun vårt ståsted, og med våre rammer. For vi er ikke annerledes enn andre mennesker. Vi har alle akkurat de samme behovene og trenger akkurat de samme grunnstoffene for å ta de rette valgene.
Vi må starte å se på verden og hele vårt eget samfunn som OSS. Først da bidrar vi til å dekke grunnleggende behov, først da vil vi bidra til å gjøre verden og vårt eget samfunn til en tryggere og flottere plass å leve og være.
Nå mener ikke jeg at vi alle skal gå rett ut og redde hele verden. I alle fall ikke nå første dag! Det kan være en liten stor oppgave sånn nå begynnelsen.
MEN la oss i alle fall starte akkurat her i dag. Her i vårt eget lokalsamfunn.
Om vi ikke kan redde hele verden nå først dagen så kan vi ihvertfall gjøre noe med hvordan vi får naboen, familien og våre venner til å føle seg, og hvordan de blir ivaretatt. Vi kan gjøre noe med hvordan innflyttere fra nær og fjern føler seg, og vi kan gjøre noe med hvordan tar i mot mennesker som faktisk mangler en eller fler av grunnstoffene i livet.
Om vi starter med oss selv! Formidler dette videre til egne barn, venner, familie og naboer så har vi satt igang noe som etterhvert vil spre seg ut av eget hus, ut av egen by, ut av kommune, stat og ut i den store verden.
Og når det når ut i verden. Hva vi starter her i vårt lille samfunn, ja da er vi faktisk med på redde hele den store verden. Tenk på det dere.
Dette er også beste måten for å ivareta egen sikkerhet, egen trivsel og egen utvikling.
Da hjelper det ikke å skyve mennesker fra oss. Det hjelper ikke å stenge folk ute, bygge murer og grenser, eller sende mennesker tilbake. Da sender vi mennesker bare tilbake til samfunn og miljøer som ikke kan dekker grunnleggende behov. Hatet og fortvilelsen vil bare øke i omfang. Og vi vil se en verden og et samfunn som bare blir farligere, mer destruktivt og hvor mennesker trenger mer hjelp.
Et godt motto å ta med seg er: for lykkes med mennesker kan man ikke skyve dem ifra oss, men skal man lykkes med mennesker man må trekke dem til oss!
Så kjære medborgere. Start nå, bruk læren om de fem grunnstoffer. Inkluder og ta vare på. Da er du med på å gjøre verden, og eget lokalsamfunn til enda en bedre plass å være, leve og bo.
Fra et viktig tema til et annet.
Tema nr 2 er felleskap.
I et godt fellesskap er det både store muligheter og gode utfordringer.
Vi lever alle i vår egen lille verden som omfatter våre indre verdier, erfaringer, kunnskap, verdenssyn, menneskesyn, livssyn og mye annet. Vi er alle mennesker på godt og ondt.
I storsamfunnet griper fellesskapet mindre inn i menneskers personlige tankeverden, men stiller store krav til fellesskap på adferd og holdninger.
I samfunnets lover er det nedfelt at vi skal vi dømmes for våre handlinger, men fellesskapene kan ofte stille større krav enn selve dommerne.
Et Fellesskap har noen muligheter og fortrinn framfor å være et individ, ved at vi kan gjøre noe sammen som ikke noen av oss kan utføre alene.
Men å skape et fellesskap har utfordringer som ulike standpunkt, ulike meninger og ulik bakgrunn og historie. Noe som ofte skaper splittelse mer enn fellesskap
Men da er det en ting som er viktig å ta med seg.
I de fleste sammenhenger i livet er det faktisk ulikhetene mellom oss som skaper nye muligheter. Og klarer vi å være tilstrekkelig bevisst på at ulikheter er en kompetanse og et verktøy i seg selv kan vi bruke ulikhetene til å å skape noe enda større og noe enda bedre.
Et fellesskaps styrke er at det kan supplere vår kunnskap, holdninger og erfaringer, slik at vi kan hente inn kompetanse og kunnskap på tvers av hva vi tror, kan og vet. På tvers av kulturer, religioner og livssyn.
I et godt fellesskap er det faktiske en styrke at vi har ulike kunnskaper, meninger og ulike standpunkt. Rett og slett fordi at det sikrer at vi ser alle saker fra ulike sider, og det igjen sikrer utvikling og fremgang.
Et fellesskap med kun likesinnede er ikke et godt fellesskap. Rett og slett fordi det er lite å lære og lite å utvikle, slik at fremgangen ofte stopper opp.
Om vi derimot ser på ulikheter, ulik kompetanse, uenigheter og ulike standpunkt som verktøy. Så vet vi alle at verktøy kan brukes både på å bygge opp noe, og det kan brukes til å rive ned noe.
Så er det i enden vårt valg hva vi velger å bruke verktøyene til.
Og det er her vi møter de gode utfordringene...
Jeg tror vi alle er enige om at et fellesskap er sterkest og har mest innflytelse om alle står samlet og alle dra i samme retting.
Det er ikke alltid det blir slik. Det ender ofte opp med flere fellesskap i samme samfunn. Flere fellesskap med likesinnede som alle ønsker å dra i sin egen retning, overbevist om sin egen kunnskap og sin egen rett.
Det er da da får man det kjente ordtaket “å sitte på ulike tuer”. et ordtak at jeg tror dere alle har hørt noen ganger. Noe som ikke bare er et kjent fenomen der ute i verden, men vi må nok innrømme at det er et velkjent begrep også her i vårt eget lokalsamfunn.
Så hvordan løser vi dette da? Hvordan blir vi til ET fellesskap. Et fellesskap som på tross at ulike ståsted, meninger og kunnskap drar i samme retning? Hvordan klarer vi å samles under en fane med den styrke, den respekt og den slagkraft som da vil oppstå?
Selv er jeg overbevist om at det hele handler om noe så enkelt som å å lage en felles nøytral Arena. En arena hvor alle blir invitert, alle fellesskap blir representert og alle tar med seg sin kunnskap, sitt ståsted og sin overbevisning.
Det må også være en felles arena hvor det tillates å diskutere, debattere og være uenige.
For det er uenighetene og ulikhetene som til slutt vil dra oss fremover, som vil utvikle oss og som vil skape noe enda bedre.
Men det er en nøkkel til å kunne lykkes med akkurat det. Og her kommer løsningen...
Når man går inn og møtes på denne felles nøytrale arena, med alle sine ulike syn og ståsteder, Så må en ikke gå inn i fellesskapet for å velge side eller komme ut igjen som vinnere, men man må gå inn for å komme ut igjen med løsninger!
For det er en bieffekt med det å velge side og/eller vinne. Det skaper også tapere…
Løsninger har ikke den bieffekten. Løsninger skaper kun vinnere!
Så mitt tydelige budskap til dere som er her i dag er: Gå ikke for å velge side, gå ikke for å vinne… Gå for å finne løsninger!
Det er eneste måten å få til ET effektivt, samlende og sterkt fellesskap på! Og fordelende med et samlet og sterkt fellesskap tror jeg vi alle er enige om.
UTFORDRINGER TIL OSS SELV:
17.mai er en viktig dag. Og jeg vil faktisk benytte denne dagen til å gi oss selv som lokalsamfunn to utfordringer. To utfordringer som jeg ønsker vi skal bli best på. To utfordringer som vi skal bli et forbilde på. Et forbilde ikke bare for eget lokalsamfunn, men for resten av kommunen, fylke, og stat.
Og vi skal ikke stoppe der. Jeg utfordrer oss selv til å bli et forbilde for hele verden. Jeg vil at hele verden skal kikke på lille Brevik når de skal lære noe om hvordan ting skal gjøres! Og bruke oss som eksempel.
Utfordring nr 1: Vi skal bli best på samhold.
Vi skal rett og slett bli best på De fem grunnstoffene. Grunnstoffene er som dere husker. Verdighet, Frihet, tilhørighet, mening og trygghet.
Vi skal passe på at oss selv, våre barn, naboer, venner og familie skal bli best på akkurat det.
Vi skal passe på at vi behandler alle mennesker vi møter med verdighet og jobbe for at alle får frihet til å utvikle seg. Vi skal passe på at her hos oss skal alle føle at de er velkommen og tilhører et lokalsamfunn. Alle skal kunne føle seg trygge og vi skal jobbe aktivt for at alle har en mening i hverdagen.
Det er ikke så avansert. Det handler om å inkludere, det handler om hvordan man hilser på folk i butikken og hvordan vi snakker med og om hverandre. Det handler om å invitere med mennesker som normalt ikke er med, og det handler om akseptere ulikheter. Og det tror jeg er overkommelig for alle.
Utfordring nr 2: Vi skal bli best på fellesskap.
Vi skal bli best på å samles og dra i samme retning. På tross av ulike meninger og ulike standpunkt.
Bare her i Brevik har jeg sett tall som sier vi er over 40 ulike foreninger og organisasjoner. Jeg håper at en av dere etter i dag tar et steg frem, tar tak i fellesskapstanken og skaper en felles nøytral arena. En arena som blir en naturlig samlingsplass i alle saker som berører hele lokalsamfunnet. En arena hvor man ikke velger side eller skaper vinnere. Men en arena hvor man skaper gode løsninger.
Først da kan vi snakke om ET fellesskap. Men da snakker vi også om et fellesskap som er sterkere enn dynamitt!
Dett er som sagt 2 utfordringer til oss selv hvor vi ikke bare skal bli best, men Brevik skal også bli det store forbildet og plassen man drar når man vil se og lære.
Jeg håper dere alle blir med meg i dag og tar disse utfordringene på strak arm.
SLUTTEN:
Denne talen nærmer seg slutten. Og jeg har blitt fortalt i forkant at en tales slutt skal det være snert over! Jeg vill selvsagt ha en god avslutting, men har vært litt usikker på hvordan jeg skulle få til denne såkalte snerten.
Og som alle gjør i vårt moderne samfunn når man er usikker på noe. Man googler. Jeg har googlet kongens tale og jeg har googlet flere statsministere og statslederes taler! Man skal jo legge lista høyt!
Men plutselig var det bare der. Rett foran meg. Det var hverken i kongens, eller statsministerns tale. Men det sto svart på hvitt i vår egen lille lokalavis. Der sto det plutselig to flotte stilige damer, rett opp og ned fra vår egen Brevik svømmegruppe.
Og de sa følgende:
Her hos oss skal alle føle seg hjemme! Uansett om de er Bamblinger, eller kommer fra Syria! :-)
Takk for meg!
