TankePartner - Vigdis Ekeberg - Filosofisk praksis

24/04/2026

Eksistensielle grunnvilkår (del I): Hva er egentlig det?
Jo, det er forhold som er helt grunnleggende for vår eksistens som menneske, det er forhold som kjennetegner oss og som vi ikke kan komme vekk fra, selv om vi gjerne vil, og selv om vi også forsøker.

De er felles for alle uavhengig av sosial bakgrunn, inntekt, land, alder, kjønn og så videre.

Eksistensielle grunnvilkår er rammer vi må forholde oss til når vi lever livene våre.

Noen av disse har vi til felles med andre dyr – slik som vi er endelig (dødelige) og sårbare vesener.

Andre eksistensielle livsvilkår er spesifikt for oss mennesker, slik som at vi har evne til å gjøre rasjonelle og frie valg.

Dette er noen av våre eksistensielle grunnvilkår:
· Vi er frie/rasjonelle
· Vi er eksistensielt ensomme
De aspektene jeg her har presentert fokuserer sterkt på vår tankeevne. Men vi er ikke bare tenkende vesener vi er også kroppslige vesener og sosiale dyr.
· Vi er sårbare
· Vi aldres
· Vi er endelige/dødelig
· Vi er avhengige
· Vi er relasjonelle

Neste uke (del II) skal jeg si litt mer om hver enkelt av våre eksistensielle grunnvilkår.

Imens: God helg!

17/04/2026

MENINGSFYLDE: At vi opplever mening er en av grunnstenene i et bra liv og sentralt for god eksistensiell og psykisk helse.

Opplevelsen av å ha mening i livet er knyttet til erfaringen av at tilværelsen er viktig og verdifull, det vil si meningsfull. Å ha mening I livet er dermed ikke det samme som å ha forestillinger om hva som er meningen MED livet, sier Tatjana Schnell, som forsker på eksistensiell helse.

Livssynet vårt kan uttrykke hva som er meningen med livet, men livssynet vårt er også et rammeverk for å finne mening i livet.

Livssynet forstås gjerne som summen av våre verdier, vår menneskeforståelse og vår virkelighetsforståelse.

Men av og til trenger vi kanskje å revurdere dette rammeverket, altså vårt eget livssyn.

Vi har kanskje en klar formening om at meningen med voksenlivet er å komme i posisjon, tjene mye penger eller etablere seg med ektefelle og barn, for så å oppdage underveis i livsløpet en skurrende følelse av mangel på mening i livet.

Det behøver ikke nødvendigvis være fordi vi har gjort noe som er feil. Det kan like gjerne komme av endringer i vår egen holdning til det vi gjør.

Kanskje skyldes denne skurrende følelsen av mangel på mening i livet en manglende tilstedeværelse? Kanskje har vi gjort det andre mener vi skal gjøre snarere enn det vi selv ønsker? Kanskje har vår streben gått på bekostning av en annen side av vår personlighet? Det være seg behovet for ro, for kontemplasjon, for naturopplevelser, litteratur, vennskap, reising eller andre ting. Kanskje er det helt andre grunner til denne skurrende følelsen av manglende mening!

Hver og en av oss må selv finne ut hva som skal til for å oppleve mening i eget liv. Andre kan ikke fortelle oss det.

09/04/2026

TILLIT: Tillit er forbundet med å overlate noe til noen andres varetekt. Vi gir den andre makt til å ta beslutninger om det vi har overlatt til dem.

Barn til barnevakten. Penger i et aksjefond. Legen vedrørende behandling av sykdom.

Vi overlater til andre å utøve det som forhåpentligvis er godt skjønn – det vil si de detaljerte avgjørelsene som er situasjonsavhengige – omkring det vi overlater til dem.

Det kan være om barnet vårt skader seg (hva barnevakten gjør avhenger av skaden og skadens omfang), når det gjelder å forvalte pengene våre godt (hvilke selskaper fondsforvalterne investerer i avhenger av fluktuasjoner i aksjemarkedet), helsen vår (symptomer, konstitusjon og livssituasjon avgjør behandlingsvalg).

«Trust then… is accepted vulnerability to another.»

Og hva aksepterer vi da? Jo, vi aksepterer en viss sårbarhet overfor hva den andre kan finne på å gjøre.

Vi er sårbare for blant annet:

- Blandede motiver og lojaliteter
- Manglende kompetanse
- Uforutsette konsekvenser

I sum; at den andre ikke forvalter det som har blitt overdratt på en ønsket måte.

Dette er den newzealandske/amerikanske filosofen Anett Baiers perspektiver på tillit. (”Trust and Antitrust.” Ethics 96. January 1986).

13/03/2026

TILLIT: Tillit forenkler. Vi forenkler verden når vi forventer at personer er tillitsverdige. Vi har vanligvis tillit til at bilene rundt oss følger trafikkreglene, og at vi får pengene våre hvis vi tar ut 1000 kroner i butikken.

Både tillit og mistillit har som funksjon å forenkle omverden. Hvis jeg er på en togstasjon og må bevege meg bort fra sitteplassen min en kort stund, tar jeg vesken med meg, for jeg har ikke tillit til alle rundt meg.

Tillit er psykisk mindre belastende enn mistillit. Mistillit er risikoberedskap.

Tillit kan læres og utvikles.

Likevel er tillit er et vågestykke.

Tillit er knyttet til hva vi forventer – uten denne tilliten blir omverdenen, møte med andre mennesker, overveldende komplekst.

Dette her var noen smakebiter fra den tyske filosofen, juristen og sosiologen Niclas Luhmanns (1927-1998) perspektiver på fenomenet tillit.

06/03/2026

TILLIT: Tillitsbrudd er rot til skuffelser, medieoppslag og debatt. Hva er det ved tillit og tillitsbrudd som berører oss slik? Hvorfor er tillit så viktig, og hva skjer når vi mister den?

Er tillit en selvfølgelighet vi blir oppmerksomhet på når den brytes, eller er tillit et bevisst valg?

Hva gir vi når vi viser noen tillit? Og hva får vi når andre viser oss tillit?

Dette og mye mer skal vi i fellesskap undersøke på denne månedens filosofilørdag.

Filosofisk praktiker Vigdis Ekeberg innleder om tillit og leder dialogen i etterkant. Velkommen!

På Filosofilørdag beriker vi som deltar hverandre med erfaringer og perspektiver, noe som kan åpne for undring og gi ny innsikt. På filosofilørdag er det dialogen som er i sentrum. Ulike mennesker møtes og deler tanker om aktuelle og filosofiske tema. Målet er å bli litt klokere sammen. Møtet med andres perspektiv kan både berike og utfordre egen tankeverden.

På filosofilørdag er ingen forkunnskaper nødvendig og målet er å berike hverandre med ulike perspektiver, erfaringer og tanker om livet.

Filosofilørdag arrangeres i samarbeid med Human-Etisk Forbund og er gratis. Vel møtt!

Dato og tidspunkt: Lørdag 7. mars, 15:00 – 16:30

Kolbotn, Kolben bibliotek - Galleriet

05/03/2026

ALDERISME og FREMMEDGJØRING. Antidote: EKSISTENSIELL GLEDE og gjenkjennelige historier!

Hvis vi ikke har noe eierskap til de store historiene om aldring som omgir oss, kan det fort føre til en opplevelse av fremmedgjøring – vi kjenner oss ikke igjen i historiene som fortelles om oss.

Vi tenker: Dette er da ikke meg!!😱

En slik fortelling kan være:

- At man som pensjonist ikke forventes å skulle bidra i samfunnet lenger, når man selv føler at man har masse å gi.

- Eller at 50+ mennesker ikke er egnet til stillingen, fordi de ikke anses som dynamiske, innovative, nytenkende, kreative eller oppdaterte nok. Ja, at man anses som "gått ut på dato"...

Det er fremmedgjørende å bli redusert til noe vi ikke er.

Fremmedgjøring frarøver oss vår egen menneskelighet og individualitet.

Motgiften er eksistensiell glede og historier som løfter fram 50+ menneskers styrker og potensiale.

Eksistensiell glede oppleves når vi virkeliggjør vår frihet gjennom å overskride – og utfordre – det som allerede er, mot noe nytt og givende.

Slik vi gjør når vi utfordrer historiene om at 50+ har «gått ut på dato» som arbeidstakere og bidragsytere.

Engasjementet til bl.a. Ingrid Strümke, Mette Bugge og Fredrik Fornes (LinkedIn-profiler) er med på å omdefinere de store historiene i samfunnet om aldring og livsutfoldelse på måter som kan motvirke både alderismen og fremmedgjøringen.

Og jeg har en mistanke om at de i samme omgang opplever en EKSISTENSIELL GLEDE over det det gjør. 😉

25/02/2026

«Vigdis var en super kursholder, med klar stemme og tydelig diksjon, veldig åpen for innspill og opplevdes som ydmyk og interessert i møte med våre kursdeltakere.

Jeg kan absolutt anbefale Vigdis Ekeberg til denne type kurs/arrangement [foredrag om etikk med påfølgende refleksjonsoppgaver i grupper].»

Marianne Arctander Irgens, Kurskoordinator, Nestor

13/02/2026

EKSISTENSIELL GLEDE oppstår når vi virkeliggjør vår frihet gjennom
- Å overskride det som allerede er mot noe nytt og givende
- Engasjement
- Kjærlighet
- Fellesskap
- Å skape mening
- Nyorientering og vekst
Eksistensiell glede øker intensitet i eget liv
Eksistensiell glede skaper vitalitet
Eksistensiell glede vitner om at vi selv er kilden til vår livsutfoldelse
Eksistensiell glede er livets nerve

10/02/2026

HENTER DU DITT LIV fra tingene du eier og rollene du har?
Da er du ikke selv opprinnelsen til din livsutfoldelse vil eksistensialistene si.

Alternativet er at du selv tar ansvar for hvilken retning livet ditt skal ta.
Da er du selv er opprinnelsen til din livsutfoldelse.

Men å selv være opprinnelsen til egen livsutfoldelse, betyr ikke at roller ikke skal forplikte deg.

Det betyr at du tar et bevisst valg, et eget overveid valg, et eksistensielt valg, om hvilke roller du vil forplikte deg til.

03/02/2025

Det er hyggelig når poenger fra artikkelen jeg fikk publisert i 2011 trekkes frem i et debattinnlegg i 2024!! 😊

"Filosof Vigdis Ekeberg er en av dem som har løftet frem et alternativ, nemlig at journalisten møter kilder som unike individer. Hun oppfordrer til et mer empatisk språk i pressens etiske regelverk, Vær varsom-plakaten, og ber journalister kontinuerlig vise aktsomhet og omtanke overfor kilder og forholde seg til dem som medmennesker med profesjonell nærhet og innlevelse. Vi er enige i at dette er fullt mulig, samtidig som man ivaretar en kritisk og uavhengig journalistikk."

Link til debattinnlegget: https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/QMRanW/er-det-ikke-deilig-naar-noen-dummer-seg-ut-kronikk-om-journalistikk-skadefryd-og-en-statsraads-avgang

Og artikkelen jeg skrev om journalistisk integritet: https://www.idunn.no/doi/10.18261/ISSN0805-9535-2011-04-02

Idunn is Scandinavian University Press’ (Universitetsforlaget) digital publishing platform for academic journals and books.