At Ease

At Ease Vi gjør arbeidslivet friskere. At Ease gjør lovverk og teori praktisk.

Vi gir ledere og ansatte verktøy til å unngå energilekkasjer og skape et trygt, helsefremmende arbeidsmiljø med bedre dialog og mindre fravær.

🔶 Hva kan Ståle Solbakken lære oss om ledelse av sykmeldte?Jeg leste historien om Ståle Solbakken og Ørjan Nyland i Afte...
14/07/2026

🔶 Hva kan Ståle Solbakken lære oss om ledelse av sykmeldte?

Jeg leste historien om Ståle Solbakken og Ørjan Nyland i Aftenposten i dag. https://lnkd.in/ebjZhnS8

Da Norge hadde tapt, gikk Solbakken bort til keeperen sin. Han stoppet opp. Tok seg tid. Så ham i øynene. Var til stede i det som var vanskelig.

Det slo meg at dette handler om noe langt mer enn fotball.
Det handler om ledelse.

De fleste ledere er gode på å lede når medarbeiderne presterer. Men hva gjør vi når et menneske ikke fungerer på sitt beste?

Når helsa krangler. Når energien er lavere. Når konsentrasjonen svikter. Når feilene kommer oftere enn vanlig. I slike situasjoner er det lett å bli opptatt av det som ikke fungerer.

Kanskje bør vi heller spørre:
«Hva trenger du fra meg for å fungere best mulig akkurat nå?»

Dette er også en grunntanke i konseptet «Leder før lege», som utvikles sammen med forskere ved NORCE. Ikke fordi ledere skal være leger. Men fordi god ledelse ofte handler om å se mennesket, skape trygghet og finne muligheter – før fokuset blir sykdom og begrensninger.

Kanskje er dette den egentlige testen på lederskap.

Ikke hvordan vi leder mennesker når de er på sitt sterkeste.

Men hvordan vi møter dem når de presterer under sitt vanlige nivå.

❤️ Hva tenker du kjennetegner en leder som er god når medarbeidere står i en vanskelig periode?

🔶En skikkelig bra dag hos Trigonor AS 🙌 😀 💯I dag har jeg hatt lederopplæring med en gjeng som virkelig vil noe.Engasjert...
18/06/2026

🔶En skikkelig bra dag hos Trigonor AS 🙌 😀 💯

I dag har jeg hatt lederopplæring med en gjeng som virkelig vil noe.
Engasjerte, åpne og framoverlente ledere
– som ikke bare snakker om sykefravær og tilrettelegging
– men som ønsker å gjøre en forskjell i praksis.
Og det merkes.
Trigonor har sagt ja til å være pilot i forsknings- og innovasjonsprosjektet "Leder før lege" 💪
Det står det respekt av.

I dag jobbet vi blant annet med:
👉 forebygging
👉 hva regelverket faktisk åpner for
👉 og ikke minst – mulighetsrommet i tilrettelegging

Oppgaven med å lage en konkret “plukkliste” for tilrettelegging skapte engasjement.
For når vi begynner å konkretisere:
– hva ansatte kan gjøre
– hvor det er fleksibilitet
– og hva virksomheten faktisk trenger
…så blir tilrettelegging noe helt annet.
Mer konkret. Mer nyttig. Mer verdifullt – for alle parter.

Jeg gleder meg til fortsettelsen allerede neste torsdag –
og til å følge gjengen i Trigonor videre framover.

Takk for at dere er sporty, deler åpent og tør å gå foran 🙏

🔶 𝐌𝐞𝐫 𝐚𝐧𝐬𝐯𝐚𝐫 𝐭𝐢𝐥 𝐥𝐞𝐠𝐞𝐧𝐞 – 𝐦𝐞𝐧 𝐞𝐫 𝐚𝐫𝐛𝐞𝐢𝐝𝐬𝐩𝐥𝐚𝐬𝐬𝐞𝐧𝐞 𝐤𝐥𝐚𝐫𝐞?Myndighetene vil ha mer bruk av gradert sykmelding.Samtidig vurde...
20/05/2026

🔶 𝐌𝐞𝐫 𝐚𝐧𝐬𝐯𝐚𝐫 𝐭𝐢𝐥 𝐥𝐞𝐠𝐞𝐧𝐞 – 𝐦𝐞𝐧 𝐞𝐫 𝐚𝐫𝐛𝐞𝐢𝐝𝐬𝐩𝐥𝐚𝐬𝐬𝐞𝐧𝐞 𝐤𝐥𝐚𝐫𝐞?

Myndighetene vil ha mer bruk av gradert sykmelding.
Samtidig vurderes strengere krav til fastleger som skriver ut 100 % sykmelding.

Hensikten er tydelig:
Flere skal være delvis i arbeid – ikke helt borte. I praksis betyr det at flere ansatte vil være på jobb med redusert kapasitet.

Og da skjer det noe viktig:
Arbeidsplassen må faktisk være i stand til å ta dem imot. For gradert sykmelding er ikke bare et medisinsk spørsmål. Det er et spørsmål om organisering, oppgaver og ledelse.

Min erfaring er at mange virksomheter fortsatt ser på tilrettelegging som noe ugunstig. Lite effektivt. Noe man må “finne på”. En belastning.

Men hva om vi snur det?
Hva om tilrettelegging ikke er en kostnad, men en mulighet?
En mulighet til å:
– ta unna oppgaver som har blitt liggende
– forsterke flaskehalser
– bruke folk der behovet er størst
– drive intern opplæring
– sikre at kompetanse ikke forsvinner

For sannheten er at arbeidsevne forsvinner sjelden helt, men må brukes annerledes i perioder. Gradert sykmelding fungerer ikke fordi legen bestemmer det. Den fungerer når arbeidsplassen er rustet for det.

Så kanskje er spørsmålet ikke: Hva skal legen gjøre?
Men:
Er vi klare for å bruke den arbeidsevnen som faktisk er der?

𝐌𝐚𝐧𝐠𝐞 𝐬𝐲𝐤𝐞𝐟𝐫𝐚𝐯æ𝐫 𝐬𝐭𝐚𝐫𝐭𝐞𝐫 𝐟ø𝐫 𝐥𝐞𝐠𝐞𝐧.𝐇𝐯𝐨𝐫𝐟𝐨𝐫 𝐬𝐧𝐚𝐤𝐤𝐞𝐫 𝐯𝐢 𝐢𝐤𝐤𝐞 𝐦𝐞𝐫 𝐨𝐦 𝐝𝐞𝐭?Jeg så på nyhetene i går. Nok en gang var sykefrav...
12/05/2026

𝐌𝐚𝐧𝐠𝐞 𝐬𝐲𝐤𝐞𝐟𝐫𝐚𝐯æ𝐫 𝐬𝐭𝐚𝐫𝐭𝐞𝐫 𝐟ø𝐫 𝐥𝐞𝐠𝐞𝐧.
𝐇𝐯𝐨𝐫𝐟𝐨𝐫 𝐬𝐧𝐚𝐤𝐤𝐞𝐫 𝐯𝐢 𝐢𝐤𝐤𝐞 𝐦𝐞𝐫 𝐨𝐦 𝐝𝐞𝐭?

Jeg så på nyhetene i går. Nok en gang var sykefravær hovedtema. Det er blitt stridens kjerne i streiken som pågår. Samtidig kommer regjeringen med utspill om mer gradert sykmelding. Legene er bekymret: enda et skjema, enda mindre tid til selve helse- og omsorgssamtalen.

👉 Er det ikke på tide å stille et annet spørsmål?

Mange tror at sykefravær begynner den dagen legen skriver en sykmelding.
I virkeligheten starter det ofte lenge før.
– ved høy belastning
– ved redusert kapasitet
– når det «bare er litt for mye» … litt for lenge
På jobb. I livet. Ofte begge deler samtidig.

Når sykmeldingen først er et faktum, forventer mange å få fri.
Samtidig gjelder arbeidsavtalen fortsatt, og lovverket er tydelig:
👉 Arbeidstaker skal jobbe det helsen tillater.
👉 Arbeidsgiver skal tilrettelegge.

Likevel venter vi ofte.
Til belastningen har eskalert.
Til dialogen er blitt vanskeligere.
Til handlingsrommet er blitt mindre.

Så spør jeg meg – og deg:
Hvorfor snakker vi ikke mer om hva som faktisk kan gjøres på arbeidsplassen når belastningen er stor og/eller når helsen ikke spiller på lag?

For kanskje starter løsningen ikke hos legen. Men i hverdagen. På jobb.


🔶 𝐈 𝐬𝐭ø𝐭𝐭𝐞𝐧𝐝𝐞 𝐚𝐫𝐛𝐞𝐢𝐝𝐬𝐦𝐢𝐥𝐣ø𝐞𝐫 𝐫𝐞𝐚𝐠𝐞𝐫𝐞𝐬 𝐝𝐞𝐭 𝐩å 𝐞𝐧𝐝𝐫𝐢𝐧𝐠𝐞𝐫 – 𝐟ø𝐫 𝐝𝐞𝐭 𝐛𝐥𝐢𝐫 𝐬𝐲𝐤𝐞𝐟𝐫𝐚𝐯æ𝐫.Har du lagt merke til at en medarbeider...
26/04/2026

🔶 𝐈 𝐬𝐭ø𝐭𝐭𝐞𝐧𝐝𝐞 𝐚𝐫𝐛𝐞𝐢𝐝𝐬𝐦𝐢𝐥𝐣ø𝐞𝐫 𝐫𝐞𝐚𝐠𝐞𝐫𝐞𝐬 𝐝𝐞𝐭 𝐩å 𝐞𝐧𝐝𝐫𝐢𝐧𝐠𝐞𝐫 – 𝐟ø𝐫 𝐝𝐞𝐭 𝐛𝐥𝐢𝐫 𝐬𝐲𝐤𝐞𝐟𝐫𝐚𝐯æ𝐫.

Har du lagt merke til at en medarbeider har endret seg litt?
Blitt mer stille. Tar mindre initiativ. Mer irritert eller utålmodig.
Kanskje litt fraværende. Leverer ikke helt som før.

Slike endringer kommer sjelden uten grunn.
Det kan handle om helse, belastninger privat, overarbeid, livshendelser –
eller rett og slett mangel på overskudd.

I arbeidsmiljøer uten støtte skjer ofte dette:
➡️ Endringer overses
➡️ Forklares med «holdning» eller motivasjon
➡️ Man venter og ser

Tilrettelegging skjer først etter sykefravær.

I støttende arbeidsmiljøer skjer noe helt annet:
✅ Endringer fanges opp tidlig
✅ Leder tar en samtale om hvordan arbeidshverdagen fungerer
✅ Oppgaver eller belastning justeres midlertidig
✅ Medarbeider kan stå i jobb

Mye sykefravær starter nemlig ikke med sykdom –
men med endringer som ingen reagerer på.

👉 At Ease bistår virksomheter med:
✔ tidlig dialog
✔ vurdering av fungering
✔ praktisk tilrettelegging
✔ forebygging av sykefravær – i tråd med aml. § 4‑3

Ønsker dere å bli tryggere på å fange opp signaler før fraværet starter?

📩 Ta kontakt – eller send meg en melding for en uforpliktende prat.

🔶 𝐍å𝐫 𝐝𝐞𝐭 𝐞𝐫 𝐬𝐭ø𝐭𝐭𝐞𝐧 𝐬𝐨𝐦 𝐚𝐯𝐠𝐣ø𝐫 𝐨𝐦 𝐯𝐢 𝐡𝐨𝐥𝐝𝐞𝐫 – 𝐞𝐥𝐥𝐞𝐫 𝐭𝐢𝐩𝐩𝐞𝐫Livet er en berg- og dalbane, og i perioder kan belastninger ...
08/04/2026

🔶 𝐍å𝐫 𝐝𝐞𝐭 𝐞𝐫 𝐬𝐭ø𝐭𝐭𝐞𝐧 𝐬𝐨𝐦 𝐚𝐯𝐠𝐣ø𝐫 𝐨𝐦 𝐯𝐢 𝐡𝐨𝐥𝐝𝐞𝐫 – 𝐞𝐥𝐥𝐞𝐫 𝐭𝐢𝐩𝐩𝐞𝐫

Livet er en berg- og dalbane, og i perioder kan belastninger hope seg opp på flere områder samtidig. Ofte er det ikke én ting som gjør oss slitne. Det er summen. Lag på lag. Over tid.

Tap. Omstillinger. Utrygghet. Høye krav. Endret livssituasjon.
Og så går vi på jobb – gjør det vi skal – leverer. Litt til … og litt til …

Først når batteriet nesten er tomt, blir det synlig.
Og ofte først da spør vi:
👉 Hvor var støtten?

I jobben min møter jeg mange sykmeldte som beskriver utmattelse, manglende energi og tomme batterier. Felles for mange av dem er at de har stått i høy belastning over tid, og erfart hvor lite som skal til før det tipper når totaltrykket allerede er høyt.

Det minner oss på noe grunnleggende:
Sosial og faglig støtte er ikke ekstra omsorg. Det er helt avgjørende risikoreduksjon.

Støtte handler ikke om å “redde” hverandre.
Det handler om forebygging.
Om å ta psykososialt arbeidsmiljø på alvor.
Om å bygge en kultur som gir arbeidsglede og motivasjon til å stå i jobben dag ut og dag inn - og som fungerer som et sikkerhetsnett når vi trenger det.

Det handler om:
- å bli sett før man faller
- å kunne si ifra uten å forklare seg i stykker
- å ha noen som spør hvordan står det til – egentlig?
- å ha et arbeidsmiljø som tåler at mennesker er mennesker
Uten faglig og sosial støtte blir arbeidet fort slitasje.

💬 Invitasjon til refleksjon:
Hva gjør at du orker litt mer?
Når kjenner du deg mest ivaretatt på jobb?

🔶𝐍å𝐫 𝐞𝐦𝐨𝐬𝐣𝐨𝐧𝐞𝐥𝐥 𝐛𝐞𝐥𝐚𝐬𝐭𝐧𝐢𝐧𝐠 𝐭ø𝐦𝐦𝐞𝐫 𝐛𝐚𝐭𝐭𝐞𝐫𝐢𝐞𝐭 … 𝐨𝐠 𝐢𝐧𝐠𝐞𝐧 𝐥𝐞𝐠𝐠𝐞𝐫 𝐦𝐞𝐫𝐤𝐞 𝐭𝐢𝐥 𝐝𝐞𝐭I det siste har jeg møtt flere som står midt ...
01/04/2026

🔶𝐍å𝐫 𝐞𝐦𝐨𝐬𝐣𝐨𝐧𝐞𝐥𝐥 𝐛𝐞𝐥𝐚𝐬𝐭𝐧𝐢𝐧𝐠 𝐭ø𝐦𝐦𝐞𝐫 𝐛𝐚𝐭𝐭𝐞𝐫𝐢𝐞𝐭 … 𝐨𝐠 𝐢𝐧𝐠𝐞𝐧 𝐥𝐞𝐠𝐠𝐞𝐫 𝐦𝐞𝐫𝐤𝐞 𝐭𝐢𝐥 𝐝𝐞𝐭

I det siste har jeg møtt flere som står midt i dette, blant annet en kvinne som har jobbet i barnehage hele livet. En av «de gode»: trygg, varm, faglig sterk, alltid tilgjengelig for barna – og for kollegene. Pliktoppfyllende, løsningsorientert, kvalitetsbevisst. En som gir av seg selv, hver eneste dag.

Men emosjonell belastning er nettopp det: man gir – ofte lenge før man får fylt opp igjen. Hos henne ble dette til slutt en risikofaktor. Og nå er batteriet tomt. Så tomt at det er usikkert om hun klarer å komme tilbake i jobben hun liker så godt.

Det er vondt. Og det er viktig.

For emosjonell belastning rammer oss ulik. Noen har utviklet bærekraftige måter å håndtere trykket på i form av pauser, støtte, gode rutiner og trygg ledelse. Andre står i et arbeidsmiljø med høye emosjonelle krav og lite rom for restitusjon. Da kan selv de mest robuste bli sårbare over tid.

Emosjonelt arbeid er arbeid – og det må tas på alvor. Vi trenger arbeidsplasser der følelsesmessig krevende situasjoner ikke håndteres i stillhet, men i fellesskap. Der det finnes støtte, debriefing, kultur for å si fra – og rom for å fylle seg opp igjen.

Invitasjon til neste personalmøte:
👉 Hva skulle gjort det lettere å hente seg inn igjen i en travel hverdag?

🔶 𝐄𝐦𝐨𝐬𝐣𝐨𝐧𝐞𝐥𝐥 𝐛𝐞𝐥𝐚𝐬𝐭𝐧𝐢𝐧𝐠: 𝐃𝐞𝐧 𝐮𝐬𝐲𝐧𝐥𝐢𝐠𝐞 𝐫𝐢𝐬𝐢𝐤𝐨𝐞𝐧 𝐢 𝐚𝐫𝐛𝐞𝐢𝐝𝐬𝐦𝐢𝐥𝐣ø𝐞𝐭Emosjonell belastning er en av de mest «stille» risikofak...
30/03/2026

🔶 𝐄𝐦𝐨𝐬𝐣𝐨𝐧𝐞𝐥𝐥 𝐛𝐞𝐥𝐚𝐬𝐭𝐧𝐢𝐧𝐠: 𝐃𝐞𝐧 𝐮𝐬𝐲𝐧𝐥𝐢𝐠𝐞 𝐫𝐢𝐬𝐢𝐤𝐨𝐞𝐧 𝐢 𝐚𝐫𝐛𝐞𝐢𝐝𝐬𝐦𝐢𝐥𝐣ø𝐞𝐭

Emosjonell belastning er en av de mest «stille» risikofaktorene i arbeidslivet.
Du ser den ikke utenpå, men den påvirker trivsel og kvalitet, og kan føre til utmattelse, sykefravær og i verste fall at folk slutter. Fra 2026 skjerpes kravene i Arbeidsmiljølovens § 4‑3. Arbeidsgiver skal sørge for at ansatte ikke utsettes for uheldige psykiske belastninger, og at risiko forebygges. Dette gjelder også emosjonelle krav.

🔍 Hva er emosjonell belastning?
Emosjonell belastning oppstår når jobben krever at man regulerer egne eller andres følelser under:
• tidspress
• uforutsigbarhet
• høye krav til tilgjengelighet
• ansvar for andres mestring, trygghet eller trivsel

Det er den indre påkjenningen som oppstår når du står i sterke følelser, konflikter eller krevende relasjoner over tid – og likevel skal være profesjonell. I mange yrker er dette en del av hverdagen, som for eksempel barnehage og skole, helse- og omsorgstjenester, kundebehandling og serviceyrker, og lederroller med mye personalansvar.

🌟 Typiske kjennetegn
• Høye krav til følelsesregulering
• Kontinuerlig omsorgsarbeid eller støtte til andre
• Mellommenneskelige konflikter eller krevende samtaler
• Mange emosjonelle inntrykk uten pauser
• Ubalanse mellom krav og ressurser (lite støtte, lite kontroll, stort press)

Husk: Den samme jobben kan oppleves som meningsfull for én, og belastende for en annen.

❓ Hvordan forebygge emosjonell belastning?
Arbeidsmiljøloven krever forebygging. Det betyr at emosjonelt arbeid må anerkjennes som arbeid, inngå i risikovurderinger og følges opp systematisk.

I praksis handler det om:
• gode rutiner for debrief – alene er ingen sterke
• støtte og avlastning fra leder og kolleger
• tydelige rammer for tilgjengelighet
• opplæring i håndtering av krevende situasjoner

Invitasjon
Ta det gjerne med til neste personalmøte, eller diskuter det her:
👉Hva i jobben vår tærer mest emosjonelt – og hvordan kan vi gjøre det litt lettere for hverandre?

20/03/2026

🚀𝐕𝐢𝐥 𝐝𝐢𝐧 𝐯𝐢𝐫𝐤𝐬𝐨𝐦𝐡𝐞𝐭 𝐛𝐥𝐢 𝐩𝐢𝐥𝐨𝐭 𝐢 𝐞𝐭 𝐧𝐲𝐭𝐭 𝐟𝐨𝐫𝐬𝐤𝐧𝐢𝐧𝐠𝐬𝐩𝐫𝐨𝐬𝐣𝐞𝐤𝐭 𝐟𝐨𝐫 𝐥𝐚𝐯𝐞𝐫𝐞 𝐬𝐲𝐤𝐞𝐟𝐫𝐚𝐯æ𝐫?

Tønsberg og Færder Næringsforening har nå lagt ut en artikkel om "Leder før lege" – en ny modell som flytter dialogen om fungering og tilrettelegging fra legekontoret til arbeidsplassen, før utfordringer utvikler seg til sykefravær.

Vi søker bedrifter som vil være piloter.

Som pilot får dere støtte og hjelp i reelle saker, opplæring for ledere og ansatte, og en struktur som gjør det enklere å følge opp tidlig når ansatte står i høy belastning eller har svekket kapasitet.

Piloteringen er kostnadsfri, og enkel å gjennomføre ved siden av ordinær drift.

👉Ta gjerne kontakt hvis du er nysgjerrig eller vil vite mer!

18/03/2026

🔶 𝐕𝐢𝐥 𝐝𝐞𝐫𝐞 𝐯æ𝐫𝐞 𝐦𝐞𝐝 å 𝐭𝐞𝐬𝐭𝐞 𝐮𝐭 𝐟𝐫𝐞𝐦𝐭𝐢𝐝𝐞𝐧𝐬 𝐬𝐲𝐤𝐞𝐟𝐫𝐚𝐯æ𝐫𝐬𝐨𝐩𝐩𝐟ø𝐥𝐠𝐢𝐧𝐠?
Vi søker virksomheter i Vestfold som vil være pilot i forsknings- og innovasjonsprosjektet 𝘓𝘦𝘥𝘦𝘳 𝘧ø𝘳 𝘭𝘦𝘨𝘦.

Dere blir pilot for en modell der dialogen om fungering og tilrettelegging flyttes fra legekontoret til arbeidsplassen – før det blir sykefravær.

Som pilot får dere:
- Støtte og avlastning i reelle saker
- Tydelig struktur og trygghet i oppfølgingen
- Ny kunnskap om kommunikasjon, psykologisk trygghet og regelverket
- Muligheten til å påvirke utviklingen av en ny, forskningsbasert modell
Det koster ingen ting å være med.

Vil du vite mer eller melde interesse?
👉 Kontakt Inger Johanne Rasmussen, At Ease: [email protected] / 90 54 08 01
Svarfrist: 10. april 2026

Adresse

Helgerødsletta 32
Sandefjord
3160

Nettsted

Varslinger

Vær den første som vet og la oss sende deg en e-post når At Ease legger inn nyheter og kampanjer. Din e-postadresse vil ikke bli brukt til noe annet formål, og du kan når som helst melde deg av.

Kontakt Bedriften

Send en melding til At Ease:

Snarveier

Del

Type