Vi kan ikke lenger reise til kunsten og må finne veier for å bringe kunsten hjem og inn i fremtiden. TRANSFORMAT amore vitae
_______________________________________________________________________________________________
HAGEARBEID OG KUNST MED BAKKEKONTAKT
Selv om far var jordbruker og mor blomstergal, har jeg ikke fått med meg deres
dyrkekunnskap, fordi mine oppgaver som barn var å rydde, vask
e, brodere og lage
mat til familien på tolv. Jeg måtte finne ut av alt selv da jeg ble separert i 2007 og satt igjen med 1,8 mål
med gress å klippe. Over denne perioden har jeg gitt hagen frukttrær,
husholdningskompost og urin som gjødsel. Hagen har skiftet karakter over årene og
jeg har lært mye om planter ved å dyrke 70% av den maten jeg trenger for å
overleve. Dette målet ble nådd i 2019 og i 2021 da jeg gravde min sorg (etter mors
bortgang) i hagearbeid. Det ble etablert nye runde plantebed og nå klarer jeg ikke å spise all maten jeg
produserer. I år har jeg delt ut flere kasser med jordbær kun fra jordbærplanter jeg
plantet rundt bedene for å unngå å kjøpe ny kantklipper. Etter mye testing, feiling og store kroppssmerter på grunn av manglende kunnskap
og dårlig arbeidsmetoder har jeg funnet god arbeidsflyt ved å rotere mellom hagen
og atelier. Om vinteren jobber jeg med tegning og broderi inni stua, om våren jobber jeg i atelier
og drivhuset med søm og maling. Om sommeren jobber jeg i hagen og ved regnvær,
inn i drivhuset med å sortere søppel til gjenbruk i kunst. INGENTING GÅR TAPT
Å jobbe med søppel som materiale til kunstproduksjon har gjort meg bevisst mitt eget
konsum. Det er ikke lenger aktuelt å kjøpe inn matvarer som er pakket inn i
materialer som jeg ikke kan gjenbruke. Jeg sluttet med favorittmatvarer som har feil
emballasje og begynte å bake mursteinsbrød fordi jeg nekter å følge oppskrifter. Plast er et materiale som kommer i mange varianter og må separeres i minst fem
forskjellige kvaliteter før det smeltes sammen. Våre sorteringssystemer er i
eksperimenteringsfase hvor vi sortere søppel, men økonomiske
prioriteringsdilemmaer og plastens kompleksitet gjør utvinningsarbeidet umulig å
gjennomføre. Jeg bestemte meg for å justere forbruket mitt til 0% karbonavtrykk som mål. Dette er
urealistisk og praktisk umulig å gjennomføre, men jeg kuttet ut de produktene som
kommer i plastemballasje som ikke kan gjenbrukes for å forske på hvordan jeg kunne
holde meg frisk, ren og pen, uten plastemballasje. Jeg feirer seks år uten tannkrem, to år uten sjampo og fem år uten butikkbrød, og
bruker eddik, kokosolje og natron for å rense og hydrere. Huset vaskes med såpe og eddik. Det jeg ikke kan putte i munnen smører jeg ikke på hud og putter ikke i munnen mer
enn det er plass til i mine hender. Forandringene er radikale, gammaldagse og kjedelige, men nå som jeg opplever
ettervirkningene av innsatsen, ser jeg at jeg sparer verden for «mye dritt». TRANSFORMAT er en utstillingsidé som jeg har jobbet med i to år hvor den
kunstneriske prosessen går ut på kreativ håndtering av husholdningssøppel og det
dyrkes mat for å unngå innkjøp av importert og prosessert mat. For dette arbeidet tok jeg en pause fra sosiale medier for å frigjøre tid til å igangsette
husholdningsarbeidsprosjektene i systemer som respekterer klima og
menneskeverd. Jeg driver med kunst på fulltid. Det er min okkupasjon, hobby og fritidsaktivitet. Midt på vinteren tegner og broderer jeg foran peisen. Om våren behandler jeg tekstiler, sår og graver i hagen som vannes hele sommeren
med vann fra oppvask og dusj. Om høsten søppelmaling, sanking, konservering og tekstile transformasjoner og
forebygger vinterdepresjonen min ved å reparere, brodere eller ferdigstille arbeid. Strømprisen hindrer meg ikke i å jobbe med kunst. Uvitenhet dreper planeten som vi kan redde, bare vi vet hvordan.
