Klemenskirken - en arkeologisk utgravning i Trondheim

22/05/2019

I går ble utstillingen om Klemenskirken her i Trondheim offisielt åpnet av H.K.H. Kronprins Haakon. Utstillingen er utarbeidet av Riksantikvaren, og vil forvaltes videre av NTNU Vitenskapsmuseet.

Utstillingen viser både kirkeruiner og vikingtidsbygg som ble funnet under våre utgravninger i 2016 og 2017, og vi håper at alle vil ta en tur forbi og se alle de flotte funnene!

Utstillingen er åpen på hverdager fra 08.00 - 20.00, og lørdag-søndag kl. 11.16.

Les mer om utstillingen i lenken under:

I Klemenskirken ble Olav Haraldsson til ”Olav den Hellige” da helgenkongens skrin høytidelig ble plassert på høyalteret den 5. august 1031.

26/04/2019

Selv om utgravingen er avsluttet gjøres det stadig nye og spennende oppdagelser i skjelettmaterialet vårt. Denne uken vil vi gi dere en liten oppdatering på hva de osteologiske analysene har frembragt av ny informasjon.

Fra kirkegården tilhørende Klemenskirken har vi utgravd omkring 300 individer i alle aldre. Statistikken viser en overvekt av barnegraver, hvilket er interessant, men slettes ikke uventet fra en tid med høy barnedødelighet.

De menneskelige levningene fra kirkegården vitner om sykdom, skader og generelt et helt annet helsebilde enn det vi har i dag. Variasjoner av gikt og slitasje i ledd og ryggsøyle forekommer hyppig, og flere av de gravlagte har hatt ernæringsmangler. Sykdom i tenner og kjeve, dårlig tannhelse og grov tannslitasje er også vanlig blant de voksne individene. Flere har derfor mistet tenner i større og mindre grad. Tannslitasjen vi ser kan være resultat av flere ting, men stammer mest sannsynlig fra steinkorn og rusk i maten, samt dårlig tannhygiene. Tenner er for øvrig en gullgruve av informasjon om hvordan disse menneskene levde, og ikke minst hva de levde av.

De fleste sykdommene i middelalderen drepte raskere enn sykdommen rakk å sette spor i skjelettet, og dermed kan det være vanskelig å påvise sykdom uten å ta ut prøver. Svartedauden er for eksempel en sykdom som sjelden kan spores bare ved å studere skjelettet. Fra kirkegården tilhørende Klemenskirken har vi likevel funnet enkelte individer som har levd så lenge med sykdom at det har satt varige spor. Blant annet et ungt individ som sannsynligvis har lidd av spedalskhet, hvor skjelettet er kraftig påvirket av sykdommen.

Vår osteolog Nina Elisabeth Valstrand skal forske videre på skjelettmaterialet fra Klemenskirken etter at prosjektet er avsluttet. I juni går hun i gang med et spennende PhD prosjekt hos NTNU - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, hvor hun skal studere helse og tannslitasje i Trondheims middelalderbefolkning. Skjelettmaterialet fra utgravingen vår i Søndre gate blir en sentral del av dette forskningsprosjektet.

05/04/2019

Ukens funn!
I bakgården til en av bygningene våre fra vikingtid har man benyttet seg av gjenbrukt tremateriale til å skape en fast overflate å gå på. Blant annet har man gjenbrukt flere båtdeler og overflødig bygningsmateriale fra produksjonsprosesser. I tillegg til det gjenbrukte trematerialet fant vi også en spesiell gjenstand som var kastet eller deponert i bakgården; nemlig et bøyd trestykke med fire plugghull. Per Steinar Brevik og Kai Johansen ved Stiklestad Nasjonale Kultursenter arbeider med tradisjonelt bygghåndverk på NTNU, og de har opplyst oss om at dette er en meie til en slede eller kjelke!

Meien er ca. en meter lang, med en omkrets på omkring 12 cm på det tykkeste. Trestykket buer oppover i den ene enden, mens den lengste delen er flat og har ligget i kontakt med bakken når man har trukket kjelken. I den buede enden er det to plugghull (med bevart plugg) som går gjennom trestykket fra siden; disse har festet meien til kjelkedekket. I den flate delen av meien er det to plugghull som går vertikalt igjennom stykket fra oversiden; disse har festet meien til pålene/trestykkene som har båret kjelkedekket.

Kjelker eller sleder har blitt brukt som transportmiddel i nordlige områder i lang tid. I Norge har vi bevarte rester av sleder fra jernalderen og fremover, men de har sannsynligvis vært i bruk lenge før dette. De mest kjente sledene er nok de vi kjenner til fra Oseberg og Gokstad skipsbegravelsene, hvor det i Oseberg skipet ble funnet hele fire velbevarte sleder. Av disse er det spesielt én som har meier som ligner den vi har funnet i Søndre gate. Det dreier seg om en spinkel arbeidskjelke – kanskje brukt til å frakte varer og utstyr.

29/03/2019

Ukens funn!

Inne i den eldste kirken vår fra begynnelsen av 1000-tallet fant vi en rekke små, sorte steiner. Steinene var spredt i et begrenset område tilsvarende utbredelsen av kirkens kor, og takket være våre oppmerksomme feltarkeologer fikk vi samlet inn over 60 små steiner, mange ikke mer enn 1 cm i størrelse. Under utgravningen snakket vi mye om hva disse steinene kunne være – de var kullsorte, relativt blanke, og noen av dem hadde en sølvaktig ytre patina. Med andre ord skilte de seg vesentlig ut fra de øvrige småsteinene man vanligvis finner overalt i arkeologiske kulturlag. Opprinnelig trodde vi kanskje at det dreide seg om råmateriale av jet, som man i vikingtiden og senere brukte til å lage smykkesteiner av.

Heldigvis sendte vi to av steinene av sted til analyse hos Norges Geologiske Undersøkelse, NGU, og der fikk vi et høyst uventet resultat. Geolog Tom Heldal ved NGU har studert steinene gjennom elektronmikroskop, og han har opplyst oss om at dette faktisk er obsidian! Obsidian dannes ved at lava størkner så fort at mineralene ikke rekker å krystallisere seg – i stedet får vi vulkansk glass. Han forteller videre at det hos oss dreier seg om obsidian av ryolittisk sammensetning, og at steinene sannsynligvis er såkalte «apache tårer»; lavadråper som spyttes ut av en vulkan sammen med aske og størkner til glass nesten før de treffer bakken. I Europa finner vi obsidian flere steder, blant annet på Island, i Hellas og i Tyrkia. For å finne ut av hvor vår obsidian stammer fra kreves det dog ytterligere studier for å finne nøyaktig sporelement og isotopinnhold i steinene.

Det er påfallende at steinene kun finnes inne i koret og omkring alteret i den eldste kirken – kan de ha hatt en symbolsk betydning knyttet til innvielse eller bruk av kirken? Kanskje var det en person som bevitnet et vulkanutbrudd på Island som tok med seg steinene tilbake? En annen mulighet er at steinene var råmateriale tiltenkt smykkeproduksjon, og at de ble mistet, deponert eller gitt vekk før bearbeiding.

Vi har ikke kunnet finne litteratur omkring import og bruk av obsidian i vikingtid eller tidlig middelalder i Norge, så hvis noen sitter inne med informasjon om dette må de veldig gjerne sende oss en melding eller kommentar her inne!

22/03/2019

Ukens funn!

I tilknytning til vikingtidsbygningene våre har vi funnet en rekke gjenstander som peker på handel, reise og lokal omsetning. De siste ukene har vi blant annet vist dere klipte mynter fra slutten av 900-tallet, en del av en skålvekt, og en mulig myntimitasjon fra starten av 1000-tallet.

I tilknytning til den yngste av bygningene våre fra vikingtid har vi enda en gjenstand som kan relateres til handel; nemlig et vektlodd. Det dreier seg om et kuleformet vektlodd med flattrykte poler, bestående av en kjerne av jern omringet av et ytre skall av kobberlegering. Vektloddet har synlig forgylling (sannsynligvis messing) i de delene som ikke er dekket av korrosjon, men grunnet dårlige bevaringsforhold er det ikke mulig å se ytterligere detaljer (inskripsjoner e.l.) på overflaten.

Vektlodd av denne typen ble brukt sammen med skålvekter og sølv i den vektbaserte økonomien som rådet i vikingtiden. Ulike typer av vektlodd ble benyttet, og denne typen med en kjerne av jern og en ytre overflate av kobberlegering ble populær i den sene delen av vikingtiden. Mange av vektloddene var flott dekorert, ofte med punktdekorasjon eller etterligning av arabiske inskripsjoner. Disse gjenstandene finnes ofte som gravfunn i høystatus graver fra vikingtid, men få er funnet utenfor gravkontekster i Norge. De senere årene er det imidlertid foretatt flere større arkeologiske undersøkelser rundt omkring i landet, og antallet av vektlodd funnet i en boplasskontekst er økende. Ved utgravninger under besøkssenteret ved Nidarosdomen i 2004 ble det blant annet funnet tre vektlodd, hvor ett er meget likt det vi har funnet. Vårt vektlodd fra Søndre gate er derfor enda en puslespillbit i dette større bildet.

15/03/2019

Ukens funn!

Forbundet med det yngste huset fra vikingtid utgravde vi i tillegg en bakgård med bevart plankedekke. I et av aktivitetslagene tilhørende bakgården fant vi en uvanlig og spennende gjenstand; nemlig en plate av bly med innrissinger på begge sider.

Platen er tilnærmet skjoldformet, bulet og har et sekundært hull. Innrissingene, som ble synlige under konservering, er sannsynligvis et forsøk på å imitere en mynt. På den ene siden (side A) kan man se et dobbeltarmet, likearmet kors innsatt i en dobbel sirkel, hvor det er gjort inskripsjoner inne i sirkelen. På side B ser det ut som om noen har forsøkt å tegne en figur i profil, innsatt i en sirkel. Numismatiker Jon Anders Risvaag ved NTNU Vitenskapsmuseet mener dette kan være et forsøk på å etterligne en angelsaksisk penning av Short Cross-type fra Æthelred II fra ca. år 1000. Vi har dessverre ikke kunnet tyde inskripsjonen inne i sirkelen på side A, men vi er i kontakt med fageksperter som vi håper kan hjelpe oss med dette. Sannsynligvis dreier det seg om runeliknende tegn som ikke danner regelrette ord.

Blyplaten representerer et unikt øyeblikksbilde av en person som omkring tusenårsskiftet har enten lekt seg, eller kanskje øvd seg på, å imitere en mynt fra sin egen samtid. Er det kanskje noen som har tilbragt et par late timer i bakgården med å drodle på et stykke kassert metall? Eller skal vi kanskje tolke det som et forsøk på å imitere spesifikke mynter forut for produksjon/etterligning?

Kom gjerne med innspill på både inskripsjonene og blyplatens funksjon! Dette er en spennende gjenstand med mange tolkningsmuligheter.

08/03/2019

Konferensen "Nature and Culture in Medieval Towns" är nu slt och självklart fanns det fler intressanta sessioner än de som länkades under de två senaste dagarna. De andra går att se på NIKU. Utöver föredrag så fanns det också en poster-session. Ett bidrag kom från vår utgrävning. Tyvärr så blir det inget fredagsfynd idag, men postern berörde ett av de kanske viktigaste fynden från utgrävningen.

08/03/2019

Viktig innspill fra NIKUs direktør Kristin Bakken og avdelingsleder for arkeologi i NIKU, Lise Marie By Johansen.

KRONIKK: Det er et offentlig ansvar å finansiere mer forskning på resultatene av de store utgravningene. Bare slik blir arkeologien samfunnsnyttig.

01/03/2019

Ukens funn!

Sist uke viste vi frem et mulig belteoppheng som ble funnet i moldbenken i et av våre hus fra sen vikingtid. I det samme huset fant vi flere gjenstander som også virker til å være mistet in-situ; blant annet disse to klipte myntene som ble funnet henholdsvis inne i moldbenken og under gulvet i huset. Deres opprinnelige eier har kanskje mistet de ut av en lomme eller en pung, og de små gjenstandene har forsvunnet ned igjennom gulvplanker og sittebord.

Myntene er dessverre kraftig varmepåvirkede, og det er derfor ikke mulig å fortelle så mye om dem. Numismatiker Jon Anders Risvaag ved NTNU Vitenskapsmuseet har dog kunnet fortelle oss at det sannsynligvis dreier seg om to tilskårede kvartpenninger av hhv. tysk og angelsaksisk opprinnelse. Datering fra sent 900-tall til tidlig 1000-tall. Begge myntene har merker etter testing av sølvet, hvilket var vanlig i den vektbaserte økonomien som rådet i vikingtiden.