Mind:

20/02/2026

//Lær å ta bedre beslutninger med AI – uten å miste dømmekraften//

AI-bruken har eksplodert. For mange gir det fart og effektivitet, men også nye gråsoner. For hva skjer med kritisk tenkning når AI leverer svaret?

Hva må vi passe på, og hvordan bruker vi AI på en trygg og ansvarlig måte i beslutninger?

I dette gratis webinaret får du en enkel beslutningsoppskrift som hjelper dere å stå stødig i vurderingene, også når tempoet er høyt.

👉 Klikk på lenken for å sikre deg plass 🔗

26/04/2024

Hva kan næringslivet lære av tidligere fredsprisvinnere?

19/10/2023

Har du smakt på julebrusen? Eller irritert deg over de som har syndet allerede? ☺
Lisa har delt noen betraktninger i Adressa, les saken her: https://trdby.adressa.no/aktuelt/i/BW98ze/kan-julevarer-i-oktober-oedelegge-julestemningen

18/10/2023

Vi må snakke sammen!
I samarbeid med Nobel Fredssenter har vi utiklet et dagskurs for ledere om dialog som metode - inspirert av de mange fredsprisvinnere som har oppnådd det nærmest umulige med dialog!
Dialog som verktøy gjør det mulig å snakke sammen om komplekse, vanskelige temaer hvor flere perspektiver må på bordet for å finne gode løsninger.
Og dialog er en ferdighet som kan trenes!
For mer info, se link:

Mange fredsprisvinnere har oppnådd det nær umulige ved hjelp av dialog. Inspirert av deres arbeid og med noen av landets beste dialogeksperter på laget, tilbyr vi nå kurs til privatpersoner og næringsliv. Les mer om våre fire tilbud her.

20/09/2023

https://www.nitr.no/no/moter/6fc04ea6-e224-4128-d4b4-63bd7bb9b774?fbclid=IwAR0z4FxwyCS73c_IK7nqpJ_BVH61zianEMyb3mWv6Xlhab0ThpRJErbeVCA_aem_AZAX2qMcqZ7xOi-oCuDxaZjWrWox_Xjq95X8b8YfBua0Ge5FubewR0IgPOZE0PBQRFI

Økt kompleksitet, høyere endringstakt og manglende klarhet preger vår omverden i stadig større grad. Hvordan kan du som leder sikre at du tar rasjonelle og gode valg når den spontane intuisjonen banker på døren?

21/12/2022

Hipp hipp hurra, vi har fått samboere :) Ser frem til mye gøy og lærerikt med de flotte folka i

23/09/2022

Feedback helps your employees achieve their goals, but only if you do it right.
Did you know that it is completely normal that feedback leads to misunderstandings, but if you follow these five steps it is less likely to go wrong👇🏼

How to give appreciative feedback and why it is important:

1️⃣ Your feedback is not always received the way you think it will be received.
Misunderstandings can create anger and defense strategies such as feelings of being judged or accused of something or attempts at explaining it away. To avoid these, feedback should often be thoughtful and planned.

How to do this?

2️⃣ To avoid misunderstandings when receiving and giving feedback, there should underlie a clarification of expectations. �One example is to introduce an expectation before the feedback itself: �«I know you value quality over quantity, and this time there was really not much to pinpoint» Then feedback.

Then what..?

3️⃣ You should pinpoint a strength with the receiver and what effect it has on the work.
Showing appreciation to a colleague is fine by itself, but it works as an excellent introduction to both evaluation and guidance in the work.

Example of appreciation: �«I think you are so engaging when I offer you a work-related task. I really appreciate it because I feel that you take the task with such passion. That passion is so reassuring, and it makes me feel calm knowing that the request for quality is met.

4️⃣ The purpose of the feedback should be separated between these three types:
- To show appreciation of a person or their effort
- To evaluate a person or their effort
- To guide a person or their effort

5️⃣ The goal of showing appreciation is not to brag about something just to be nice or positive. The goal is to influence the basic and essential human need to feel seen, recognized and valued. This will increase trust and strengthen the bond between you and the receiver.

Did you learn something new? Follow us for more updates that will help your business or organization achieve your goals 🎖

08/08/2022

Opplever du ofte at du ikke blir ordentlig ferdig? At du ikke fikk gjort det du hadde planlagt? At du ikke fikk til å levere på det andre har forventet av deg?

Har du noen gang sjekket skjermtiden din for å se hva du bruker tid på i løpet av en dag eller en uke? 📲 På Apple sine produkter kan du gå til systemvalg – innstillinger – skjermtid. Her får du oversikt over all aktivitet; hvilke apper du har brukt hvor mye.

Jeg hadde brukt 7 timer på Facebook i løpet av en uke. Når jeg så det, tenkte jeg «men jeg har jo bare vært innom et par ganger», men det står jo her, svart på hvitt at jeg har brukt en hel arbeidsdag på å være på Facebook. Også klager jeg på at jeg har dårlig tid? Det er helt absurd. Man kunne fått en ekstra arbeidsdag i uken dersom man hadde isolert ut denne tiden.

Det finnes ulike metoder for å lære seg å bli mindre distrahert.

Vi gir deg ulike metoder til å bli mer effektiv og produktiv i arbeidshverdagen i episoden «optimal tid» i vår podcast. Lytt her 🎧👇🏽

https://podcasts.apple.com/no/podcast/magnus-ingebrigtsen-optimal-tid-hvordan-f%C3%A5-dobbelt/id1481618285?i=1000452560032

03/08/2022

Hvor mange faner har du åpen nå? Du bruker kanskje bare to av dem om gangen, men har resten åpen i tilfelle du trenger dem senere?

Veldig mange har minst 30 faner åpen, og da tenker jeg «jobber du virkelig i alle 30 fanene?». Hva er det egentlig som skjer der? Du har åpen alle disse fanene for at du skal ha muligheten til å hoppe mellom disse vinduene.

Hvis du tenker litt på hvordan hjernen er konstruert, har vi en venstre og en høyre hjerne. Hjernen vår har gjennom evolusjonen vært møtt med en sentral utfordring: det er at du skal klare å konsentrere deg om én spesifikk oppgave om gangen. Hjernen vår er laget for å konsentrere seg, og å distrahere seg. Vi hopper mellom oppgaver når vi har anledning til det.

Den ene delen av hjernen leter etter muligheter og farer med fanene:
Er det noe jeg har glemt av? Er det noe jeg bør gjøre nå?

Den ander delen av hjernen prøver å konsentrere seg om det du har pågående akkurat der og da.

Dette kan by på problemer, gjerne i form av at du bytter arbeidsoppgaver for ofte. Kostnaden med å bytte, er at når du avbryter deg selv i arbeidet, oppleves det som mere stressende da man føler at arbeidet tar lengre tid, og følelsen av å være under et større tidspress enn du egentlig er, oppstår.

Vi bytter i snitt opptil 17 (!!) oppgaver i timen på jobb, og det tar oss mellom 5 til 25 minutter å komme tilbake igjen til den samme oppgaven med samme fokus. Distraksjonene bidrar dermed til mindre produktivitet og effektivitet, og også følelsen av at du ikke fikk gjort det du skulle i løpet av arbeidsdagen.

Hvis du klarer å bestemme deg for at du skal jobbe med den ene oppgaven, og bare sitte å jobbe med denne ene oppgaven, har man oppnådd det man ønsker. Det er mye lettere sagt enn gjort.

Det å klare å være fullt konsentrert på en oppgave er en øvingssak. Man kan lære seg til rutiner for å bli mindre distrahert.

I vår podcastepisode om optimal tid lærer du ulike konsentrasjonsteknikker og hvordan du får bedre impulskontroll. Sjekk den ut her 👇🏽🎧
https://podcasts.apple.com/no/podcast/magnus-ingebrigtsen-optimal-tid-hvordan-f%C3%A5-dobbelt/id1481618285?i=1000452560032

Lytt for å gjøre din arbeidshverdag mer produktiv og del gjerne med dine arbeidskollegaer for å sammen skape økt produktivitet 🤝

01/08/2022

Føler vi på mer stress i dag? 😰 Ifølge Arbeidsforskningsinstituttet er det en gradvis økning i andel lettere psykiske plager i samfunnet. Denne økningen er stressrelatert. Arbeidsbelastningen øker ikke like mye. Man kan da stille spørsmål: er det bare den subjektive opplevelsen av stress, eller den subjektive opplevelsen av arbeidsbelastningen som faktisk øker?

Kan det komme av at vi hopper mer og mer mellom arbeidsoppgaver og har flere anledninger til å bli distrahert som gjør at vi føler på mer stress? 😓

Studier viser at det er ikke graden av stress som påvirker oss, men hvordan vi tilskriver oss stresset. Vi kan jobbe mye og ha høy arbeidsbelastning, men ikke tilskrive det negativ effekt. Men vi kan også ha en periode hvor det er veldig mye å gjøre og hvor man begynner å tenke at dette er stressende og hvor man føler på at «nå er jeg sliten» og «jeg får ikke gjort det jeg skulle og burde gjort». Da har det en negativ helseeffekt.

Høyt arbeidspress er positivt så lenge det er indre motivert og indre drevet, da det ofte er forbundet med engasjement og interesse.

Det er en balansegang mellom å oppleve at arbeidet tar over, og den subjektive evalueringen av stress.

Hva kommer det egentlig av? Kommer det av at du ikke får gjort det du skal gjøre, eller kommer det av at du faktisk har for mye å gjøre?

Dersom sistnevnte er tilfelle, må du stoppe opp og fortelle arbeidsgiver at du har lagt merke til at arbeidsbelastningen er så stor, at du ser at prosjektene du skal gjennomføre ikke passer med en 37,5 timers arbeidsuke.

Det andre er å OPPLEVE at du er stresset; at du henger bak og at du har ting du ikke har fått gjort. Denne dimensjonen kan du jobbe mer bevisst rundt.

I vår podcast-episode om optimal tid forklarer vi mer rundt hvordan du kan jobbe for å unngå økt opplevd stress i arbeidshverdagen. Lytt her: https://podcasts.apple.com/no/podcast/magnus-ingebrigtsen-optimal-tid-hvordan-f%C3%A5-dobbelt/id1481618285?i=1000452560032 🎧💙